søndag 11. desember 2011

Vakre telemarksfoto frå 1950-talet (Trykt i Jol i Telemark 2009)




Tekst: Tor Kjetil Gardåsen
Foto: Gunnar Aaser/Telemark Museum

Ingress:
Tidleg på 1950-talet tok bokhandlar Gunnar Aaser i Skien ei rekkje fotografi frå Skien og Telemark. Han tok truleg bileta for å bruke dei til prospektkort. I 2009, etter at Gunnar Aaser var død, tok Telemark Museum over negativa. Her har me funne fram eit lite utval av motiv frå dette arkivet.

-------
Bilettekstar:
Frå Jernbanebrygga i Skien ein vinterdag tidleg på 1950-talet. Vi ser havnekranene og Union Bruk på Klosterøya i bakgrunnen. Lektrane er kan hende kollektrar som er dregi inn til skipssida for å bunkre kol til fyring av dampkjelen om bord. Snøen og det svake ljoset gir ei særeigen stemning der kranarmane på land og master og bommar på båten står som silhuettar mot den grå vinterhimmelen.
TGM-B.20494


Frå Åmot i Ytre Vinje. Her ligg Vinje Hotell, og bussar med lang motorkasse og bua bakende går til og frå i alle retningar. Ein enkel vegvisar på betongfundament syner vegane til Rauland, Seljord, Dalen og Haukeligrend. Ei einsleg høg bensinpumpe med glaskuppel og ei bu med opning med ein lem fortel om det tilbodet bilistane hadde på dette området. Ein interessant gjenstand som er komen med på biletet er vegskrapa. Den fortel om ei tid med holete grusvegar og eit vegmannskap som heldt på heile sumarhalvåret med stell og vedlikehald av grusedekket på vegane.
TGM-B.20596


Frå Vrangfoss sluser. I fyrste del av 1950-talet gjekk framleis dei gamle telemarksbåtane i fast trafikk med folk og varer. Her er lokalbåten Norsjø fotografert på veg ned slusene i Vrangfoss. Norsjø var ein kombinert båt for gods og passasjerar og gjekk i rute mellom Gvarv og Skien med mjølkedunkar og vare til landhandlarar og bøndar.
TGM-B.20535.


Frå Valle i Bamble. I dag som Valle er ein av dei mest hektiske feriestadene på telemarkskysten kunne kan hende mange ønske seg attende til denne fredelege idyllen tidleg på 1950-talet. Her er berre koggar og pråmar ved bryggene og lite med hytter. Det kvite huset i bakgrunnen er butikken på Valle, som vart driven av Ole Hafredal. I dag ligg det store handelssentret Sjøbua på denne staden med sine mange forretningar, restaurantar og flytebrygger, og store område er fylt ut i sjøen. Ved den vesle sjøbua til høgre ligg teiner, og eit styrhus for ein kogg er sett inn på brygga. Vi ser kysten slik som den fyrste generasjonen med feriefolk etter krigen fekk oppleve det.
TGM-B.20537.

Livleg båttrafikk i Brevik. På biletet kan vi sjå den gamle brua over til øya og mange slag farkostar i sundet. Opne koggar med bensinmotor er det vanlege, fiskeskøyter ligg ved bryggene, medan to gutar er ute i ein segldukskano - eit bilete tatt akkurat i rette augneblinken.
TGM-B.20547.

Dette biletet er tatt ved fergeleiet på Stathelle. Heilt fram til Breviksbrua vart opna i 1962 gjekk biltrafikken til og frå Sørlandet gjennom Brevik og Stathelle. På 1950-talet hadde biltrafikken auka kraftig og sprengt alle prognosar. På kvar side av fergeleiet var det kilometerlange køar sumarstid. Men fergetrafikken førte også mykje liv og røre med seg. Fergeleiene var samlingsstader for folk. På Stathellesida samla mannfolka seg ved "planka" på smieveggen der dei hadde oversyn over det meste. Mange dreiv med trafikkdirigering på eige initiativ i ledige stundar. På biletet er tidlege etterkrigsmodellar av bilar i ferd med å rulle i land, medan den kraftige Chevroletbussen står og ventar på passasjerane sine.
TGM-B.20551.

Eit av dei vakraste landskapa i Telemark er dette frå Lindheim i Nesherad mot Lifjell. Her ligg blømande frukthagar mot ein bakgrunn av snødekte fjell, og det er nok denne stemninga fotografen ville ha fram på biletet. Den lange rette vegstrekka frå Gvarv ligg som i dag, men her med grusdekke. Kvinna til høgre har på seg sommarkjole og dreg på ein solid svartlakkert damesykkel med kraftige ballongdekk - eit robust framkomstmiddel for grusvegane i Telemark.
TGM-B.20551.

Frå Herre i Bamble. Herre er ein gamal industristad, men den moderne storindustrien kom hit med skipinga av Bamble cellulosefabrik i 1888. Kring fabrikken vaks det fram eit heilt samfunn med forretningar, forsamlingshus, skule, kapell og mykje anna. Biletet er tatt mot Frierfjorden med husa på Herrejordet i framgrunnen og skulen i midten. Husa på Herrejordet er dels eldre hus, dels nye arbeidarbustader bygd frå kring 1905 og frametter. Mange av dei som budde på Herre hadde også jordbruk og kuer, som gjekk på beite i skogen rundt industristaden.

TGM-B.20550




søndag 4. desember 2011

Høglihytta og Foreningen Høgelidsæter 1896 - 1996 (Trykt hefte utgitt av Foreningen Høgelidsæter 1996)

EN VISE

Til jubileumsfesten i "Høgli" (1936)
med tekst av Trygve Lie.-
Den bør forsøkes på melodi:
"Eg vil synge ut min sorg
om min pike Ingeborg."-
#
Denne kolle eller topp
hvorpå jeg er bygget op
rager vel et hue høire enn
"di andre"
Det er hugnasamt å se
at vi haver sol og sne
mens "di dernede" må i kliss
å tåke vandre.
#
Vi ser ned på Skiens by
"Lifjøll" lyser vest i sky
"Jomfrulann" med sin fyr ser vi
blinker
Kom dig ut i Guds natur
gå på ski og klyv i ur
hytta ligger her på kollen traust
å vinker.
#
Vi som samles her i dag
i et kameratslig lag
for å feire førti år for dens
beståen
Vi bringer ut en skål
for dens id og for dens mål
å takker for de år, som alt
er gåen.-
#

Høglihytta og Foreningen Høgelidsæter 1896 - 1996
Av Tor Kjetil Gardåsen

Tar en av fra Siljanveien like før Veimyrene, kan en følge en sti som går oppover i østhellingene på den kollen som ligger her. Stien går først gjennom granskog, på noen steder passerer den noen småkoller og bratte daler, før en kommer til den siste biten opp en bratt og skrå li, hvor en føler at en har vunnet litt høyde i forhold til terrenget omkring. Turen har underveis gitt noe utsyn over mot Oddbakken og oppover mot Vealøs, samt noen små glimt østover i retning Heivannet og Siljan.
Kommer en opp på kollen, får en imidlertid et helt annet utsyn foran seg. Her åpner seg ett av de flotteste rundskuer som finnes i nedre Telemark. Ute i horisonten blinker havet med det langstrakte Jomfruland, herfra kan en følge havbåndet over mot Langesundsbukta og deretter la blikket gli inn Grenlandsfjordene, som slynger seg mellom skogåsene. Bybåndet Skien - Porsgrunn brer seg ut i bunnen av dalen før øyet møter rekken av skogåser omkring Skien: Vestmarka med Fantekjerringkollen, Ulvskollen og Geitebuvarden, videre i nord Mofjella og Hoppefjell, og rett i nord den nærmeste nabo, Skrehelle. Bakenfor disse skogåsene ligger videre blåner, og her finner en Telemarks kjente topper og fjellpartier som Himingen, Lifjell, Skorve og Brokefjell, Gautefall- og Nissedalsheiene.
Har en fått med seg det første utsynet og snur seg, blir en oppmerksom på den litt værslitte, men ellers velbevarte 100 år gamle hytta som ligger her oppe på kollen. Den er et lite byggverk i norsk stabbursstil eller Holmenkollstil, sprunget ut av den nasjonale ide og tanke som var så fremtredende omkring siste århundreskifte. På denne tiden kjempet Norge for å bli en selvstendig nasjon. Ikke minst skulle denne kampen bæres frem på det kulturelle område, der en skulle søke å finne frem til nasjonale uttrykk innen kunst og kultur. Innen husbyggingen søkte arkitekter tilbake til den gamle norske storhetstid i vikingtid og middelalder for å finne sine forbilder. De mest fremtredende eksempler i tidens uttrykk ble reist på Holmekollen ved Kristiania med byggverk som Holmenkollen Turisthotell, Kongsseteren, Holmenkollen kapell og andre. Ut over landet kom det også noen av disse tidstypiske byggverkene i den korte tiden stilen var på mote, bl. a. hoteller og sanatorier, jernbanestasjoner, villaer og hytter . I Skien fikk man f. eks. villaen Høyenhall på Brekke og dens nabo Grensegaten 34, en villa i Gydas gate på Gimsøy, en i Haveveien og noen få andre.
Disse husene ble først og fremst bygget i tømmer, ofte med utkraget annen etasje og markerte lafteender. Fra sveitserstilen hentet man det store takutspringet, og mønet ble gjerne dekorert med en mønekam med glefsende draghoder i gavlene. Alle disse uttrykkene fantes på Høglihytta da den var ny.
Allerede omkring århundreskiftet er hytta beskrevet i en av datidens reisehåndbøker, rektor A. L. Colls reisehåndbok for Skiensfjorden:
Paa Høgliaasen (ca. 360 M.) som bedst naaes ved at kjøre 4 1/2 Km. fra Sem op paa Slemdalsheien og stige op paa ¯stsiden af Aasen fra et Punkt 1 Km. bortenfor Kikut, har endel Sportsmænd i Skien til privat Benyttelse opført en velindrettet "Hytte". Man se herfra Himingen, Lifjeld, Skorve, Brokefjeld, Brakandalsnuten og Kollingerne samt de høie Fjelde østenfor Nisservand. Paa sine Steder kan man tælle 9 - 10 Aasrækker bag hinanden indover Telemarken. Sydover ses Frier, Eidangerfjorden og et Strøg af Havet. Fra en Høide lige ved Hytten har man et vakkert Heilandskab for ¯ie, med Skog om det stille Heivand og Fjeldene østenfor Slemdal i baggrunden; i Nordost ser man saaledes det 625 M. høie Vindfjeld, lige i Amtsskillet.

Opptakten til Høglihytta
Høglihytta ble bygget i 1897 av en forening unge herrer fra Skien som ble stiftet året før. Av foreningens protokoll kan man lese at opptakten til foreningen var en gruppe unge herrer som 10. november 1896 kom sammen på F. Bertelsens værelse "for om muligt at søge dannet en Skiklub med det Formaal at bygge eller leie en Skistue." Gruppen besto av "Dherrer Aanesen, Carl Engebretsen, Løitnant Gregersen, Kolberg, Ths. Mürer, Bendix Plesner og F. Bertelsen". Foruten de fremmøtte var tannlege Christensen, Hjalmar Johansen, Dr. Gaathaug og Paus villige "til at støtte Sagen og villige til at indgaa som Medlemmer af en eventuel Skiklub."
På dette møtet ble det foresått at man den første sesongen skulle leie en stue hos John Høgli i Gjerpen, "der havde stillet sig velvillig overfor dette Foretagende". Høgli var villig til å leie bort et værelse for 25 kroner og skulle sette opp "fornødne Sængestæder" når utgiftene til materialene ble bestridt av leierne. Medlemmene skulle selv anskaffe seg det nødvendige av sengeklær og spisetøy.
Den første sesongen holdt man seg således hos John Høgli, men på et møte 18. mars året etter ble det søkt at komme til en Bestemmelse om hvorvidt man ikke nu burde søge Tanken om opførelse af en Skistue realiseret. Etter en lengre diskusjon om hvorvidt man skulle forbli hos John Høgli eller bygge skistue på Høglikollen, ble det mot 2 stemmer vedtatt at såfremt det forelå fordelaktig tilbud om tomt og det fremkom rimelig overslag over skistuens kostende, skulle den bygges. Bestyrelsen skulle sørge for det nødvendige av tegninger, overslag etc.
Frem til møte 1. april 1897 i Festivitetslokalet hadde bestyrelsen vært ivrig beskjeftiget med å få istandbragt de nødvendige detaljer med tanke på oppførelsen av en hytte. Det ble fremlagt overslag, hvor det fremgikk at kostnaden skulle bli på ca. kr. 1400. Samtidig ble det og fremlagt tegninger til hytten. Når det gjaldt tomtespørsmålet, var Høgliåsen det sted hvor en hadde lettest adgang til å få tomt. Noe annet passende sted hvor man med sikkerhet kunne anta å få tomt overlatt, hadde det ikke vært mulig å oppdrive. Høgliaasen med dens maleriske beliggenhed og storartede udsigt frembød imidlertid de største fordele, heter det i protokollen. Det eneste som skulle tale imot Høgliåsen som byggeplass var vannspørsmålet, men man trodde likevel ikke dette ville bli så vanskelig at det skulle "forbyde realisationen af planen om bygningen af hytten deroppe." Styret førte inngående forhandlinger med eieren John Høgli om en leiekontrakt. Kontrakten ble så vedtatt i samlet møte av medlemmene og deretter ble det vedtatt at man skulle bygge en hytte på Høgliåsen i overensstemmelse med forelagt tegning. Det ble også besluttet å forhøye antallet medlemmer til 20 på grunn av at kontingenten ellers ville bli uvanlig høy. For å dekke bygningsutgiftene fant man ut at man burde oppta et lån.
I møte 28. april forelå det ansøkning om medlemsskap fra 11 herrer, som alle ble opptatt som medlemmer. For å få realisert byggingen besluttet man å gripe til følgende "financielle udvei":
1. Å oppta et lån på 12 av 1400 kroner og 2. Ved siden av kontingenten at alle medlemmer skulle betale "indskrivningspenge" på 15 kroner i tillegg til kontingenten. Til å forestå byggingen av hytten ble det valgt en byggekomite bestående av P. Aanesen, F. Bertelsen og Fredrik Hansen med tannlege Christensen og Bendix Plesner som varamenn.
Foreningen forhørte seg om lån i flere av byens banker, men man hadde ikke hellet med seg hele tiden. Først gikk man til Gjerpens Sparebank, men fikk avslag. Man antok at begrunnelsen var at midlene der var "særdeles sterkt optagne". Deretter gjorde man et forsøk i Skiens Sparebank, og i den forbindelse er dette referet i protokollen: Under 1ste mai indsendte man en ansøgning til Skiens sparebank om at faa bevilget et laan paa 1400 kroner. Ansøgningen blev ikke besvaret paa anden maade end, at man ved henvendelse per telefon nogen tid efter fik følgende svar: "Aa det var til den hytta; nei, det skal vi ikke have noget af." Etter dette henvendte foreningen seg til Skiensfjordens Kreditbank, hvor man fikk innvilget et 6. måneders vekselobligasjonslån på 1200 kroner.
Den 16. desember 1897 forelå det et midlertidig overslag over hyttas kostnader. Dette lød på kr. 2.193, 49. De betydelige overskridelsene i forhold til det opprinnelige overslag besto i tømmerkontoen og transporten, samt ekstraarbeider som ikke var medtatt i første overslag, som rydding av tomt, murstein, kjeller, ovner og rør og flere andre ting. Utenfor overslaget var så utført ekstraarbeider med border og benker, veranda, vinduslemmer og annet. Mønekam og vindskier ble også en ekstrautgift, samt nedriving og gjenoppførelse av peis. For å dekke underbalansen foreslo formannen at det skulle opptas et nytt lån på kr. 800, og han håpet at de som tidligere hadde undertegnet obligasjonen på kr. 1200 også ville være villige til å undertegne det nye dokument. Lånet ble således forhøyet til kr. 2.000. Videre ble man enige om at det garantidokument som ethvert medlem måtte undertegne måtte forhøyes fra kr. 60 til kr. 100.
På samme møte ble foreningens vedtekter behandlet. Disse vedtekter inneholdt bestemmelser om en rekke forhold, bl. a. antall medlemmer, innvotering, generalforsamling og hvem som skulle kunne benytte hytta. Det skulle være adgang til hytta kun for foreningens medlemmer, dog skulle besøkende venner av foreningens medlemmer ikke "forbydes Adgang", men det forutsatte samtykke fra formannen eller i hans forfall ett av bestyrelsens medlemmer. "Damer, specielt Medlemmernes Hustruer og Slægtninge har adgang, dog bør overnatning i Hytten af Damer Nat til Søndage & Helligdage ikke finde Sted," het det i vedtektene.
Fra byggeperioden fortelles litt om det arbeid man hadde, ikke minst for å bringe byggematerialene opp på den bratte Høglikollen. Til peisen gikk det med 1500 murstein, som måtte bæres fra nedre Høgli gård, 18 til 20 stein i vendingen. Alle medlemmene deltok på dette, og steinen ble båret opp til toppen av kollen på kort tid. En striere jobb hadde nok hestene som dro byggematerialene frem. P. Johansen og hesten hans måtte ta mang en kjøretur fra byen til Høgli, og lassene ble av og til kjørt helt opp til toppen, ofte med et rundkast av både hest og lass, fortelles det. Men høsten 1897 sto hytta ferdig og kunne innvies med en innvielsesfest 27. Februar 1898 med en "belivet fest" med Johansen, Shrøder og Ursin som verter.
Og den følgende tid er det begeistrede uttalelser og innførsler i hytteboken, hvor samtlige var henrykt over den glimrende beliggenhet og den storartede naturen der oppe.
Endelig kan det kanskje tas med en noe mer spøkefull variant av hyttas tilblivelse som ble presentert av ordenskollegiet ved Ferdinand Bertelsens utnevnelse til storkors i 1946: I det Herrens Uversår atten Hundre og full styrke, våknet du en morgen sammen med nogen Tømmermænd, hvilket inspirerte dig til å reise ett byggverk i Guds alkoholfrie natur.-. Den eneste begrunnelse for å bygge en hytte var vel dette neppe, men den ble i alle fall fremsatt av gode venner i festlig lag.
Protokollen de følgende årene forteller om den daglige gang omkring hytta. Besøket beskrives som jevnt godt. "Blandt de besøkende ikke - medlemmer har det smukke kjøn været sterkt repræsenteret," står ett sted anført i protokollen. Medlemmer utgår, noen flytter fra byen, som Hjalmar Johansen, som har flyttet til Vadsø, men takker for mottatt bryllupspresang fra foreningen. Andre må utvoteres, bl. a. ett medlem "der ikke var at formaa til at betale sin Kontingent". Nye søker om å bli opptatt. Man har gjennomgående flere søknader enn ledige plasser. Forholdet til folkene på Høgligården beskrives som "gjennemgaaende den heele tid meget godt", og man er tilfreds på den måten som de "steller og greier" for medlemmene. Det er nødvendig med noen reparasjoner. Vannspørsmålet forsøker man og å løse i 1903 ved å grave ned et vinfat i dalsenkingen på nordøstsiden av hytta. Selskapslivet leves fortsatt, ofte i kombinasjon med de nødvendige plikter, som på et styremøte i kontorsjef Aanesens villa på Skotfoss i 1902: "Efter en brilliant aften med diverse dramme, rakefisk, kylling etc. gik man over til forhandlingerne."
I 1903 meddeles at John Høgli siden siste generalforsamling var avgått ved døden. De medlemmer av foreningen som var hyppige gjester ved hytten følte visstnok savnet av denne mann, "der nok kunde være lit strid i sine Meninger, men dog var en Hædersmand," som det står i protokollen. Men "Man er forresten kommet godt ud af det med "Kvindfolka"," står det tilføyd.
Hopper vi litt i protokollen og går frem til perioden under og etter krigen, finner vi i årsberetningene bilder av hytta og driften på denne tiden. Man er nå kommet inn i en periode hvor det klages over at hytta blir lite brukt. En merkedag i foreningens historie var imidlertid 8. januar 1947, da man kunne overta Høgliåsen, et område på 14 mål frem til søkket på nordsiden, for en kjøpesum på kr. 5262. Derved var frykten borte for at en kunne få andre hytter innpå seg, og dessuten var det skog nok til at man kunne være selvforsynt med ved. Høglikollen ligger på 399 meter (Vealøs 500 meter, Kikut 311 meter). Etter grensegang og oppmålingsforretning holdt av Grenland Jordskifterett i februar 1994 utgjør arealet 13.871 m2.
I 1965 har formann Birger Stensruds årsmelding en oppløftende tone, det er satt opp ny veranda, og det er nye farger i kjøkken og stue. Og et annet lyspunkt Man kan selv i animeret tilstand nogenlunde farefritt avancere til anden etage ad den nye trappe. Hytten egner sig nu ypperlig som feriested, slås det fast.

Innvotering av medlemmer - et høytidelig anliggende
I foreningens vedtekter het det at "Foreningen Høglidsæter er en Forening af sportslig interesserede kamerater væsentlig boende i Skien & nærmeste omegn". En av grunnideene bak foreningen var at den skulle bestå av medlemmer som trivdes i hverandres selskap og som ønsket å dyrke felles hygge og vennskap. Som en følge av dette var det nødvendig å skape ordninger som sørget for at alle nye medlemmer følte seg velkomne i foreningen. Foreningen hadde i sine vedtekter, vedtatt 16. desember 1897, i pgr. 3:
Indvotering af Medlemmer finder Sted ved skriftlig Anmeldelse til Bestyrelsen. Til Optagelse kræves 4/5 Stemmeflerhed af de Voterende, hvis Antal mindst maa uudgjøre 6 af Foreningens Medlemmer."
For å kunne opptas som medlem krevdes at vedkommende var fast bosat i Skien eller nærmeste omegn. Innvotering skulle skje etter bestemte regler på generalforesamling eller egne innvoteringsmøter, som ofte ble holdt i Skiens Klubselskaps lokaler i Festiviteten. Ved innvotering ble det brukt sorte og hvite kuler som ble lagt oppi en hatt. Var de en sort kule oppi hatten, ble vedkommende ikke innvotert. Referat fra innvoteringsmøtene kunne være som dette møtet, som ble holdt i Festiviteten 25. mars 1907:
Man forhandlede: Ansøgning om optagelse som medlemmer forelaa fra NN I og NN II.
...
1) NN I indvoteredes enstemmig.
2) NN II blev ikke indvotered, da fire af tolv medlemmer stemte imod indvotering.
3) Man foretog prøveindvotering over NN III, der indvoteredes.
Mødet hævet.

Det var i første rekke medlemmene som hadde adgang til hytta, men disse kunne ha med seg venner fra byen med formannens eller styrets samtykke. Alle medlemmene fikk utlevert nøkkel. Medlemmene hadde hytta som et fristed, til å gå på ski og drive friluftsaktiviteter.

En hytte til hygge og nytte
Foreningen Høglidsæters protokoll er en av de kilder som beretter om det daglige livet omkring hytta gjennom årene. Protokollen gir innblikk i det trivielle strev med å holde hytta i stand, med nyanskaffelser, forbedringer og med økonomien. Det meldes om reparasjoner som nytt overbygg på brønnen og tak på skjulet. En stor reparasjon ble f. eks. utført i 1940
Medlemmene har alltid følt forpliktelser for hyttas ve og vel og ytt til hyttas beste. Viggo Coward fant det strevsomt å komme opp det siste stykket og sendte opp folk for å mure en bedre vei her, som til dags dato har gått under navnet "Viggo Cowards vei".
Et lite blikk inn i hverdagen gir også de beretningene som ble skrevet ved 30 - årsjubileet i 1936 av Ferdinand Bertelsen og ved 40 - årsjubileet i 1946. I tiden fra 1907 faller den første generasjon, de som bygde opp hytta og brukte den flittig de første årene, fra, og nye medlemmer rykker inn. Gamle medlemmer faller fra, nye kommer til, det skjer generasjonsskifter, men det er stadig kontinuitet. Medlemmene var personligheter av ulikt slag. En av de markante medlemmene var tannlege Christensen, som i jubileumsskriftet i 1946 vies spesiell omtale. Ingen var gladere i hytta enn han, og ingen kunde bringe humøret op som når han la ivei og fortalte om sine mange utrolige oplevelser, både som turner og jeger og meget mere. Han døde i 1928, står det å lese. Ferdinand Bertelsen var en annen av hyttas nestorer. Han var født i 1873, var utdannet ved Osnabrücks handelsakademi og gikk inn i firmaet I. H. Beck som medinnehaver i 1892. I byen var han en aktiv mann i Skiens kjøbmandsforening og medlem av Skiens handelskammer, i en årrekke formann i Odd og en kjent person i turn- og idrettslivet. I selskapslivet og på Høgli var han kjent som en som en lystig herre som gjerne førte an i festlig lag.
I forbindelse med hyttas stell og vedlikehold gjennom årene finner vi en rekke innførsler.
Funkisens inntreden på arenaen, begeistringen for store vinduer og lys og utsyn inn i husene, var en av 1930 - årenes store ideer. Innsetting av panoramavindu i Høglihytta i 1935 ble også feiret som et stort fremskritt. Viggo Coward kunne i 1935 meddele generalforsamlingen at speilglasruter istedetfor de gamle smaaruter ville gi et større utsyn over omgivelserne. Etter at disse var kommet på plass, finner vi denne begeistrede innførselen. Man kunne glæde os over en utsikt som aldrig før. Vi kan nu staa i Peisestuen og se de vakre fjelle i nord + nyte utsikten til byen og (?) omgivelsene i vest. Da vi ved 6 - tiden kom op straalte solen ind ad speilglasruten + utsynet, sol og skygge, sne + skog laa foran os. (Før 9. mars 1935)
Begivenheten måtte endatil feires med et lite vers i hytteboka. Samtidig hadde man fått telefon:Paa Høgli har man det godt,
med speilglasruter er det blit flot,
man kan i stolene seg sette
uten at klærne skal bli slette.
I telefonen kan vi ringe,
og nat som dag man kan der os finde.
(1. påskedag 1935)

Å få ting opp til toppen av kollen var et kapitel for seg, og hytteboka gir mangt et bilde av det strev det var å få ting opp hit: Hesten med bagagen lå i til maven i gammel og ny sne, og man måtte kjøre 2 gange for å få de 15 kartonger til topps. (7-11/4 - 1955.)

Dette er også omtalt i prologen til 40 - årsjubileet i 1936:
Kan du huske hvordan vi sleit og drassa
i "lia" værre enn non nordfjordshest
på øldunkane og den store selterskassa
den berømte forturnerkursus - fest.

Båret op på våre mødige rygger sekretærens forsendelse av øll og selters, fra Høgli gård, i parentes bemerket (14/4 - 1941)
Og rekorder ble satt i den anledning:
I denne forbindelse må nevnes at Hans har slått rekorden m h. t. å bære. Han belastet nemlig sin rygg med 24 hele øll samt en tung eske proviant ved siden. Resultatet blev en ubeskrivelig tørst, som blev slukket med selters blandet med Høgli Castle - forskåret av Vinmonopolet.
Et noe uvanlig oppdrag hadde en delegasjon som ga seg i vei 8/6 - 1985 for å ettersøke antatte 9 flasker hvitvin som var druknet i brønnen. Resultatet ble bare 2 flasker og 2 galvaniserte bøtter."
Eller det kunne være de små nødvendighetsvarer som manglet: Der mangler midler mot tømmermænn efter generalforsamlingen, og medicinskapet maa suppleres i den anledning.- bemerker Kaspar Bøckman 30/5 - 1946. Det gjaldt åpenbart å være best mulig forberedt til det forestående 50 - årsjubileum.

Hytteboka gjennom årene
Hytteboka er ved siden av protokollen den beste kildene til dagliglivet gjennom årene. Her gis det beretninger fra dem som har besøkt hytta om livet og hverdagen - med innførsler til alle årstider i skiftende vær og skiftende stemninger - i det hele hvordan verden og tiden artet seg sett fra kollen her oppe.
Begynner vi med hytteboka de første årene, slik det er gjengitt fra den i 30- og 40 - årsberetningene, finner man bl. a. hvordan det var å oppleve århundreskiftet på Høglihytta:
Det var vinter og sne for første gang
det gamle århundre gik ut
Måneskind og gode venner gjorde lørdagen lang
Dog søndagen kom, og vi sov ut."
Ved kortspill og "gnav" og megen kav
Vi bragte humøret op
Forskjønnelsekassen det 5,- kt. gav
Men tiden sagde dessverre stop.

1905 med unionsoppløsning og rent flagg var en av de store politiske begivenheter omkring århundreskiftet. Det å kunne heise det rene norske flagg på Høglihytta i 1905 var også litt av en begivenhet:
I dag var Høglis glædesdag
Med sol i alle sind
For første gang vårt rene flagg
i taljen skares ind
Vi alle sammen pjolter nød
som styrket trætte krop
fra "alle 9" et hurra lød
da flagget gik i top.
Stanga står støt som fjeld
den kan man ikke rugge.
Og første skål vi drak til held
For tankene fader "Bugge".

Mens de første hyttebøkene dessverre er kommet bort, har hytteboka fra 1931 og fremover, som fortsatt finnes, mye å fortelle. Det er flere som har ført i hytteboka, men særskilt må nevnes Kaspar T. Bøckmans innførsler gjennom mange år. Hans innholdsrike og fyldige stemningsrapporter om vind og vær om naturstemninger og skildringer av deltakerne bidrar i høy grad til å gi oss innsikt i hyttelivet gjennom en årrekke.

Her er vakkert som aldrig før - om naturen, været og føret
Opplevelse knyttet til naturen og været et alltid et sentralt element i friluftslivet, og hytteboka inneholder som regel noen opplysninger om dette. Hytta har vært besøkt til alle årstider og under alle vær- og føreforhold. Ikke alltid har en hatt værgudene på sin side når en skulle opp hit. Hytteboka som ble påbegynt like etter nyttår 1931, åpner med beskrivelse av en forholdsvis strabasiøs tur: Søndag 4. januar kom underttegnede til hytten. Det var et svare strev for at komme op, da det var en masse sne. Noen kom paa ski, andre med apostlenes heste, det tog nesten 1 1/2 time fra Veimyrene og op til toppen. Gjestene fortsatte at komme til kl. 1/2 6. Med på denne turen var bl. a. Aase, Morten og Vigdis Bull - Hanssen, Leopold Løvenskiold, Frans Dahle, Carl F. Bertelsen m. fl.
Men som regel legger ikke været noen demper på stemningen: Ankom i regnvær onsdag eftermiddag, men humøret var selvsagt - tross anstrengende opmarsj - fra første stund i topp. Og hyggelig har vi hat det disse 2 dage."(17-19/4 - 1945)
Snøbare vintre har det vært før i tiden også. 22. januar 1932 kunne dette føres inn: Hel sommerligt veir 8 ˆ 10 varmegrader, helt snebart, straalende veir. Undertegnet av Didrik Schiøtt, Viggo Coward, Hans Høyer, Birger Stensrud m. fl. Å møte våren på Høgli var alltid en opplevelse med innførsler som Masse blaaveis i lia ellerDet er deilig, stille vær i dag, med noe sløret sol, og naturen presenterer sig i sit aller skjønneste skrud. - Her er vakkert som aldrig før, som K. T. Bøckman kunne føre inn i hytteboka 19/5 - 1946.
Så ikke å undres over at naturstemningene slår gjennom også i prologene, som til 40 - årsjubileet i 1936, der det heter:Hvis du har tatt op til hytta en vår
når sneen smelter og føret er skeis
og måltrosten muntert sin trille slår
og du plukker de første blåveis
Da er du en lykkelig mann på kloden
du føler dig livsglad, modig og sterk
og du kjenner et grep om hjerteroten som gjør
dig liten, trods skapningens mesterverk.

Sol ute - sol inne! ... Og bevare mig vel for en pinse og for et hyggelig selskap! ... Vi ser ovenfra og ned paa byen og folket dernede. De roter i røiken fra metallurgen mens vi soler oss i vår Herres velsignede sommersol og den friske solgangsvind. Og her er alt lutter glæde - drinks og deilig mat og servering. Vi reiser ikvell ned efter 2 døgns vidunderlig ophold. (Pinsen 1948)
Takk for øll og herlig utsikt kommer det fra en som satte pris på begge deler. (29/6 - 1941) Og ensomheten og uberørtheten her oppe er også verd en strofe: Sovnet ute på tunet i Adams drakt, men våknet med alle ribben i behold, og ingen Eva!

Høgli - Høgli - hyggeli` - hyggeli`
selv om det fryser og blåser rent styggelig;
det snedde den dagen da opp vi kom.... (4/4 - 1941)

Og ennå en av Kr. Bøckmans inderlige hyllester: Det er sol og sommer idag. En av de faa sommerdage iaar. Men luften har en liten aning av høst. Klar, blaa høst. Fjellene blåner trolske i nord og vest, og havet blinker og glittrer i syd. Her er vidunderlig vakkert!!"(13/9 - 1942)

"Torskelag og høi stemning." Om maten og drikken
Høglihytta var allerede fra første stund ment å skulle være en ramme omkring hyggelig lag blant gode venner. Til dette hørte også god mat og drikke, som inntok en naturlig plass ved sammenkomstene. Særlig gjaldt dette generalforsamlingene, hvor det alltid var middag. Her har det alltid vært kokke med, som sto for matlaging og servering. Allerede ved planleggingen av hytta var dette tenkt på ved at det var bygget et eget "pigeværelse" i annen etasje. Mange av kokkene var med og stelte ved generalforsamlinegne gjennom en årrekke, og ble en fast del av hyttemiljøet. Signe Larsen var med i mange år, forteller Odd Høstmark Løve. Også etter at hun var sluttet å gå rundt i hjemmene, var det ett sted hun ba om å få komme - det var til Høgli. Vi satte pris på det. Senere har det vært Kirsten Svanholm, som har hatt dette siden 1985.
Til tross for at kokke var det vanlige, hendte det likevel en sjelden gang at en av karene sto for matstellet til generalforsamlingene. Til en generalforsamling er dette ført inn: Bull var kok, menuen lutefisk og punsch, svinekoteletter med dram og øl, konditorkake med madeira, kaffe avec. Det later til å ha gått bra denne gangen. Fra en annen gang har vi imidlertid denne beretningen: En av karene skulle ta seg av kjøkkenet, og var det noe han kunne, så var det å lage mat. Og hellefisken kom inn. Vanligvis legger du den pent på et fat. Han hadde lagt det som en stabel på fatet. "Vær så god, karer!" Det var bare den ene gangen vi var kokkeløse.
Andre småproblemer dukker også opp mellom linjene - selv i den høtidelige styreprotokollen. Der klages over Seltersen, som bør være med Patentkork, står det å lese til slutt i et ellers formelt referat fra et innvoteringsmøte i Festiviteten 22/4 - 1908.
Men gjennomgående løftet man seg over ting som kokker og gjenstridige selterskorker .Mat og drikke utgjorde en naturlig del - både ved generalforsamlinger og andre anledninger. Hytteboka har flere sitater som Masse god mat og godt drikke, spiste og drak efter beste evne (3/10 - 1937) eller Torskelag igaar, høi stemning, sent til køis, tidlig op. I dag herlig tur til Heivandet i straalende høstveir og saa tilbake til middag med lammesadel. 2/10 - 32. H. Strøm. På inspeksjon 12/9 - 1948 nevnes at hytta er inspisert, det er masse øl, selters og brus i kjelleren. Vi maa snart ha en kameratfest her oppe før høsten kommer og sprenger alle vore flasker, står det innført.
Og frokostene hadde ikke mindre hygge og trivsel over seg, som ett av medlemmene forteller: Når man overnattet der, var Andreas Auensen vant til å være tidlig oppe. Da steg den lifligfe duften av stekt egg og bacon opp i 2. etasje, da var Andreas Auensen i sving. Så ble det en frokost som kunne vare fra 7 - 8 og gjerne til 12 - 1.

"Her lykken er blitt vårt mål"
Ellers var siktemålet helt fra første stund at hytta skulle befolkes med menn som trivdes i hverandres selskap. Litt av denne tanke kommer derfor frem i prologen fra 1936:
Det er stemning bestandig i hyttelag
med sprakende varme på peis
tobakksrøk og latter under dens tag
pjolter og kortspill, bridge eller sveis,-
Her træffer man gamle bekjendte
fra turer tilfots på jagt og på ski
nei, husker du hvad som hændte
da vi kom ned den hængebratte li?
Du snakker om fykandes føre, min mann,
men Semsbakken kan jagu være lei
engang måtte jeg kappe e lita gran
som jeg stakk imellem beina og rei.-
Det sosiale samværet har hatt en bred plass blant medlemmene, og de fleste medlemmer satte i det hele mye inn på å komme til Høgli. Ett av medlemmene satt i rullestol og ble kjørt med traktor så langt denne kunne komme og deretter båret opp til hytta. Man melder seg heller ikke ut av foreningen - det er bare en utgang - ved medlemmets dødsfall heter det spøkefullt blant medlemmene - et utsagn som likevel understreker den gleden alle har ved å være med så lenge de kan.
Det kan således neppe være tvil om de hadde det hyggelig, karene på disse turene: 7 brave menn bebodde hytta og snakket hverandre passelig ihjæl inat. (Generalforsamling 10-11/5 - 1941.) Stemningen i kveld var den gamle på hytta, lun og hyggelig med kvikke morsomme historier. Klokken er nu 11, og vi sitter ved pjolterbordet og hva siden vil ske vil morgenen fortælle. (11/2 - 1933) eller Aftenen var viet sprøite (Paasken 1943) Praten har gått om så mye: fra jakt- og fiskehistorier, jentehistorier og skrytehistorier - til alvorlige forretninger - alt etter interessefelt og øyeblikkets sinnsstemning og innskytelse.
Men også kvinnene var med - av og til endatil i overvekt. K. T. Bøckman havnet ensom i kvinnelag St. Hansaften 1942. Hvordan dette gikk har han selv satt ned på vers i hytteboka:
Allene på hytta med trende kvinns
Av de søteste og greieste som fins!
Skal tro aassen naa det gaa til natta?
Naa gjælder det "pus" å holde sig paa matta!

St. Hansdag:
Alt gikk bra, det faar en si!
ensom paa damesoverummet,
Jeg sovnet blidelig som en bi,
aa damernes skravl forstummet.
(St. Hansaftensukk 1942)
Under dette har en av damene føyet til i protokollen: Enig med formann, men vi skravlet ikke" (Ingrid Hepburn -Jensen)