Landfysikus Hans Munk (1770-1848) kom til Skien i 1817. Han var sterkt engasjertinnenfor medisinen, skrev en rekke artikler ogarbeidet medbekjempelse av radesyke. Han skalha foretatt den første koppevaksinasjon i Norge.Da han døde, arrangerte Skien kommune enstorstilt begravelse for ham med taler ogæresportal og ”Borgerkrandsen” på kisten.
Badeinnretninger i Skien
Folk hadde få muligheter til kroppsvask og
renhold. Ett av de første offentlige badene i
Skien var Brattalid Badeindretning, som byens
leger anbefalte folk å bruke.
Porsgrunds Folkebad
Porsgrunds Folkebad i Skolegaten ble finansiert av
Porsgrunds Brændevinssamlag. Badet tilbød
dampbad, karbad og badstuebad til 10 øre.
Skolebarn kunne få gratis bad til bestemte tider.
Miljørettet helsevern
Sunnhetskommisjonen, det senere helseråd, tok seg
av en rekke tiltak som hadde med hygiene å gjøre:
drikkevann, håndtering av avfall, bortleding av
vann m.v. Byens lege var medlem av sunnhets-
kommisjonen, og mange av legene gikk i spissen
for omfattende tiltak på det hygieniske område.
Radesygehuset på Osebakken
På 17- og 1800-tallet var radesyken utbredt over
hele Telemark. Det første sykehus for å helbrede
bl.a. radesygen ble bygd på Osebakken i 1774.
I dette sykehuset ble det frem til 1817 behandlet 2662 radesyke.
Sopedregger og kastedregg for sokning etter druknede personer
Dregger brukt av Porsgrunn Røde Kors ved sokning etter druknede personer.
Sopedreggen er laget av flatjern. En kom ned på
10-15 meters dyp med denne. Den begynte da å
gå fra side til side. Flatjernet gjorde at den gikk slik,
og en fikk med seg et større område. Den andre
dreggen av rettjern gikk bare rett frem. Røde Kors
utviklet disse dreggene. I Porsgrunn hadde Røde Kors
mange folk på Hydro som laget dem der.
Ved sokning brukte en alltid pram. En skulle ro
sakte og følge strømmen nedover. En tok utgangspunkt
i der vedkommende hadde gått ut, regnet dager og
startet så sokning på et beregnet punkt lenger nede
i elva. Hjelpekorpset hadde laget et eget kart over strømforholdene i elva. Dreggene ble erstattet av
froskemenn omkring 1953.
(Opplysninger fra Ragnar Flåtsund, Porsgrunn Røde Kors Hjelpekorps)
Humanitære organisasjoner
Norske Kvinners Sanitetsforening ble stiftet i 1896.
Foreningen var stiftet under en spent situasjon med
Sverige med ønske om å gjøre en innsats for militærvesenet.
Skien fikk sin sanitetsforening i 1902. Blant formålene
var bekjempelse av tuberkulosen, arbeide for å utdanne sykepleiere og samle sykemateriell som kunne utlånes til ubemidlede syke. I Skien sto foreningen bl.a. bak
reisingen av Høgås sanatorium i Gjerpen.
Mye av Sanitetsforeningens arbeid har vært drevet
som forebyggende helsearbeid. I 1922 opprettet
sanitetskvinnene i Skien en hjelpestasjon i byen
og ansatte en helsesøster som kunne drive
forebyggende arbeid.
Oslobespisningen fra 15. oktober til 15. desember 1945
omfattet utdeling av suppe – i alt 241 495 liter.
Kragerø Sanitetsforenings tannklinikk, åpnet 1932.
Den lå i øverste etasje på folkeskolen og var åpen to timer
hver dag.
Helsestasjonsarbeidet – en av sanitetskvinnenes
klassiske arbeidsområder. Den første spedbarnklinikk
kom i Oslo i 1914.
Arbeid for eldre kom på sanitetskvinnenes handlingsplan i 1951.
Bilder fra Ove Bjarnar: veiviser til velferdssamfunnet. Norske kvinners sanitetsforening 1946-1996.
Røde Kors
I Skien og Porsgrunn ble Røde Kors startet i 1940-årene. Formålet med hjelpekorpset var å hjelpe ”Når som helst,
hvor som helst og hvem som helst”. Dette innebar bl.a. førstehjelp ved ulykker, natukatastrofer, leteaksjoner
og nødsituasjoner.
Spyttebak
Folk tygde skråtobakk, og med dette kom
behovet for å spytte. Ofte spyttet man bare
på gulv eller gate. Spyttebaken var et
fremskritt i så måte. Var det en slik i
nærheten, kunne en sette opp plakat
med ”Spyt ikke paa Gulvet”.
Vannforsyning
De første vannverkene i byene ble anlagt mer
av hensyn til brannslokking enn til befolkningens
behov for drikkevann. Skien fikk sitt første
vannverk ved Ulvsvann i 1862. Før det kom
ble vann hentet i brønner eller oller i byen.
Disse kunne være forurenset av tilsig.
Også fra Hjellevannet ble det hentet vann.
Fjøs og utedoer i byområdet
De gamle byene besto av gårder med fjøs,
staller og grisehus. Mye av forurensingen
fra disse rant ned i Lortebekk, som gikk gjennom byen.
Armdampbad
Armbdampbadet skulle brukes mot smerter i armer og skuldre. ”Man stikker Armene ind i en hertil konstrueret kasse. Patienten sitter paa en Stol, dampen ledes ind i Kassen ved Hjælp af et Damprør.” Fra Bilz: Den nye Naturlægemetode 1906.
Karbad og elektrisk bad
”Naar man vil udøve en fornuftig Sundhedspleje,
er det ubetinget nødvendigt at bade regelmæssigt;
ethvert Menneske, der saa vidt mulig vil beskytte
sig imod Sygdom, bør i det mindste tage 1 til 2
saadanne Karbade ugentlig.” Elektrisk strøm
ble ansett som smertestillende. Det ble advart
mot for sterke strømmer og å la seg behandle
av ukyndige. Fra Bilz: Den nye Naturlægemetode 1906.
Badekar fra Sandefjord Bad
Henrik Ibsen lå flere somrer omkring 1900 ved
Sandefjord Bad. Kanskje har han sittet i dette
badekaret.
Badekaret er utlånt fra Sandefjordsmuseene.
Bølgebadekar
I et bølgebadekar kunne en ta et fullstendig bad
med bare lite vann. Samtidig fikk en de samme
virkninger som ved et sjøbad med bølger, hevdet
fabrikanten. Fra Bilz: Den nye Naturlægemetode 1906.
Dampkassebad
Under dampbadet skulle pasienten jevnlig ha
kaldt vann å drikke. Dampkassebad ble oppgitt
å være forfriskende, styrkenede og foryngende.
Fra Bilz: Den nye Naturlægemetode 1906.
Sollys
fra forebyggende og helbredende til helseskadelig
og risikofylt. Solskinn ble på 1800-tallet betraktet
som helbredende og sykdomsforebyggende.
På Kysthospitalet i Stavern (opprettet i 1892) fikk
pasientene solbehandling i senger utendørs.
Sollyset ble brukt bl.a. for å kurere tuberkulose.
Høyfjellssoler ga kunstig sollys og skulle tilføre
D-vitaminer i den mørke årstid. Gjennom dette
skulle menneskene gjøres mer motstandsdyktige
mot enkelte sykdommer.
I lys av nyere kunnskap fremstår soling som en
helserisiko. Dagens helseinformasjon søker å få
folk til å utsette seg for minst mulig sol.
Foto fra Kysthospitalet: Sandefjordsmuseene.