søndag 13. november 2011

Naturlegemetodens gjenoppdagelse - ett av det 19. århundres store fremskritt (Trykt i Telemark Historie 2003)



Av Tor Kjetil Gardåsen

"Et af det 19 Aarhundredes betydeligste Fremskridt er uden Tvivl Genopfindelsen og Genopblomstringen af Naturlegemetoden," skriver F. E. Bilz i sin store 3- bindsbok "Den nye naturlægemetode. Lære- og Haandbog i den naturlige Lægemetode og Sundhedspleje" utgitt i Dresden i 1906 med danskspråklig utgave for de nordiske landene. Bilz` Naturlægeanstalt lå i Dresden-Radebeul og var, dersom vi skal dømme etter bildene i boken, et stort anlegg med en kjempemessig spisesal, bade- og massasjesaler, gymnastikksal og bade- og ropark. Utsiktstårn og egen borg hørte også med.

Naturlegemetoden hadde nå vunnet innpass selv blant medisinere som "den eneste fornuftige, naturlige Legemaade", skriver Bilz. Bare en liten krets av den medisinske skoles tilhengere viste nå ringeakt overfor naturlegemetodens tilhengere. Legene ble endatil anbefalt å "sige Medicinen farvel". "Benyt Naturlægemetoden; det store Publikum forlanger det; dersom Lægen ikke snart anvender den, saa gør Lægmanden det selv."

"O du 19. Aarhundrede! hvor du er rig paa Vildfarelser og Fordomme, og hvor du er fattig paa naturlig Tænken og Viden," heter det. Ideen bak Bilz` omfattende forebyggings- og behandlingsmetoder var en rekke former for behandlinger. Vi skal kaste et nærmere blikk på noen av de legemåter som denne nye naturlegemetoden hadde å tilby. Bilz` bok er rikt illustrert, og vi har gjennom disse tegninger og plansjer mulighet for å danne oss et inntrykk av hva mange av disse metodene, som man satte stor lit til i sin tid, gikk ut på.

(Trykt i Telemark Historie 2003)

Bilz 16 (Illustrasjon s. 84)
Dampbad og dampkasser
Bilz` bok inneholder en rekke ulike former for dampbad, og det er ikke den del av kroppen som ikke kan dampbades. Armdampbadet utføres ved å stikke armene inn i en stor kasse som det går et damprør inn i. Badet skulle vare 40-45 minutter, og deretter skulle man foreta lunken eller kald avgniding.


(plansje motstående s. 88, nederste bilde Fig 5.)
Elektrisk behandling - "oplivende og irriterende"
Elektrisk behandling var god ved nervesmerter og "ophidsende Tilstande". Strømmen ble brukt for å fremkalle en "oplivende, irriterende og blodtilførende Virkning". Det anvendes ofte for sterke strømmer uten at man har tilstrekkelig kjennskap til deres virkning, formanes det.


Bilz 17 (+ evt. tegning side 92)
Bølgebadekaret - et fullbad med lite vann
Bølgebadekaret var en smart innretning hvor man med lite vann kunne ta et fullt bad. Badingen foregikk ved at pasienten vugget frem og tilbake i badekaret, som hadde rund bunn og derved virket omtrent som en gyngestol. "Styrtebølgen" virket som massasje, og vanngymnastikken (løfting og senking av benene) utelukket faren ved å bli forkjølt i badet. Bølgebadekaret kunne også bygges videre til et "Dampsvedebad".

Bilz 18 og 19
Dampkassebadet - forfriskende og foryngende
Pasienten sitter i dampkassen på et sete og har hendene å gni seg med. Foran pasienten er det anbragt et termometer og på siden en ventil hvor man "eftet Patientens Befindende" kan regulere dampen. Dampen ble ført inn i kassen gjennom en gummislange fra dampapparatet. Under dampbadet skulle man gi pasienten jevnlig kaldt vann å drikke og tørke ham med et vått håndkle, som også kunne brukes som turban rundt hodet. "Dampbadets Virkning skal ikke være svækkende, men forfriskende, styrkende og tillige foryngende," heter det. Dampkassen til å ligge i hadde samme funksjon, men her lå man utstrakt over damprørene.

Bilz 20 og 21
Dampbad i sengen
Dampbadet i sengen ble brukt til syke som ikke kunne bevege seg inn i et vanlig dampbad. Her var hensikten å lage et hulrom rundt kroppen der dampen kunne sirkulere. Dampen skulle lages ved hjelp av en dampgryte.


Filnavn: Stoldampbad
Stoldampbad - kokende vann under en rørstol
Stoldampbadet hørte sammen med en rekke andre dampbad til "de letteste, der gives". De passet bl.a. til nervelidende og blodfattige. Et laken og ullteppe ble lagt over pasientens skuldre. Spannet og pasienten måtte være godt tildekket. Dersom vannet ikke avga nok damp, kunne man legge en glødende strykejernsbolt oppi det.

Bilz 22
Hodedampbadet - en direkte damping av hodet
Hodedampbadet ble utført ved at et teppe ble trukket over hodet så dampen kunne treffe hele holdet.

Bilz 23
Hode og overkroppdampbad med pusting gjennom rør
Den tette glasskassen som hode- og overkroppdampbadet foregikk i ville skape pustevansker for pasienten hvis han ikke fikk tilført luft gjennom et rør. "Dette Bad varer, saa længe Patienten føler sig tilpas deri," heter det.

Bilz 13
Nesedusjen


Bilz 24
Kaldtvannsbehandling ved vedvarende hodepine.
Kaldtvannsbehandlingen mot hodepine gikk ut på å kjøle nd hodet. prinsippet var omtrent som i en bilradiator, vannet løp gjenom en slange med vann og kjølet ned hodet.


Bilz 01, 02, 03, 04
Hørerør for alle


Bilz 09 eller 10
Kroppsvuggen - en forløper for ergometersykkelen?
Kroppsvuggen





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar