Borgerskapets regelstyrte kjærlighet (Upublisert. Skrevet i anledning utstilling på Telemark Museum 2010)

Av Tor Kjetil Gardåsen

Det borgerlig-victorianske samfunnet i andre halvdel av 1800-tallet og første del av 1900-tallet var kjennetegnet av flere karakteristiske trekk. I dette samfunnet var omgang og samfunnsliv styrt av et omfattende sett av regler. Reglene gjaldt ikke minst forholdet mellom kjønnene: forelskelse, forlovelse og giftermål. Borgerskapets regler kunne være klart formulerte, eller de kunne være underforståtte, men kjent av alle, slik en dame fra Skien forteller: "En hadde innskrevet i seg at man ikke fikk gjøre sånn og sånn. Man fikk oppføre seg ordentlig så man ikke gjorde skam på familien, f. eks. oppførte seg vulgært offentlig eller noe som kunne kritiseres av andre. Man skulle ikke utsette seg for kritikk, for det gikk på familien."
Regler for atferd kunne også være nedskrevet, f. eks. i trykte etikettehåndbøker. Tar vi for oss slike bøker fra tiden, får vi innblikk i hvilke atferdsnormer som ble ansett som passende. I ettertidens lys kan vi lese dette med en viss munterhet. For victoriatidens mennesker må de i langt større grad ha innebåret reelle påbud og vært retningsgivende for hvordan man skulle te seg i livets ulike situasjoner.
Forlovelse med bordtaler
Å opptre taktfullt, dannet og høflig med størst mulig grad av selvkontroll var ett av borgerskapets idealer. Men det victorianske samfunnet hadde strenge moralske prinsipper når det gjaldt omgangen mellom kjønnene. Dette gjorde at både familielivet og kjærlighetslivet ble sterkt ritualisert. Dersom to mennesker ønsket å forlove seg, skulle dette skje etter en foreskrevet prosedyre. Mannen skulle først gå og hilse på kvinnens foreldre. Når han etter dette var godkjent av hennes foreldre, skulle han ta henne med til sine foreldre eller sine nærmeste. Deretter avla de unge besøk hos familie og nærmeste venner og til slutt "Som regel også hos hans chef eller overordnede."
Til en forlovelse hørte å sende forlovelseskort. De som mottok slike kort måtte straks sende sin lykkønskning tilbake, enten med blomster eller brev. Forlovelsesmiddag med taler for de nyforlovede ble også anbefalt. Foreldrene til mannen måtte deretter gjøre gjengjeld med enda en middag, og her ble de samme taler holdt.
For mennesker i vår tid kan ritualene virke både omstendelige og formelle. Fødselsdager, forlovelser, brylluper, barnedåper osv. utgjorde et klimaks av seremoniell, som må forstås ut ifra bestemte trekk ved tidens livsform og tenkning. Den borgerlige kulturen dyrket orden og kontroll, og en forlovelse var ikke noe unntak.
De omfattende reglene må ha tjent som hensiktsmessige verktøy for å styre samvær og omgang. Ikke bare tilkjennega de den borgelige kulturens behov for ordning i tilværelsen gjennom markering av overganger ved tydelige symbolhandlinger, men de markerte overgangsritualene hadde også en funksjon for en inndeling av dagen, året og livet. Bruk av materiell og seremoniell prakt var et virkemiddel. For mange var det både bekvemt og behagelig å ha et sett av faste former å støtte seg til.

Kysseforbud og dameberøring med hansker
Høvelig og anstendig omgang med det motsatte kjønn var et felt der det var mange muligheter til å gjøre feil. I de gamle etikettebøkene finner vi et utall bestemmelser for hvordan man kunne nærme seg en dame. I en håndbok om gode manerer fra 1893 heter det f. eks. at "Det er ikke tilstedelig at berøre en Dame uden Hansker."
Om man ønsket å gjøre kur til en dame, var det likeledes lett å bomme. Det var f. eks. helt forkastelig å legge an på en dame i et selskap. "En virkelig gentleman maa ikke kurtisere et Selskabs Damer," formanes det. Dette var ikke ensbetydende med at han ikke måtte være underholdende og selskapelig anlagt overfor damen. Men slikt som kyss i krokene var strengt forbudt.
Pikene måtte passe særlig godt på: "En Pige maa under et Bal for Eksempel aldrig lade sig lokke af en Herre til at skænke ham et Kys.....Hun skænker ham et Kys. Det bliver set. Man begynder at hviske i Krogene om den unge Pige, og den villige Sladder gaar i Andedammen....Derfor maa en ung Pige ikke indlade sig paa Kys i Krogene. Et Kys kan afstedkomme mange ulykker og ærgrelser for hende og maaske være aarsag til, at hun udelukkes fra Selskaberne."
Det eneste unntaket fra dette var når man lekte panteleken. Da hørte et lett kyss med til leken.
Herrene hadde derimot en langt større frihet:
"En Herre kan i et Selskab tage sig en saadan lille begivenhed let, for hans Rygte tager ingen Skade. Han kan maaske blive anset for at være en Udhaler og en Hjerteknuser, det er det hele, og det smigrer han maaske oven i Købet, skønt han ikke er samvittighedsløs, men med den unge Dame er det en anden Sag. Det vil gaa du over hende."

Biltur med åtte dagers skriftlig varsel
Å invitere en dame med med på en biltur var også et ikke så rent lite rituale:
"Damerne sætter stor pris paa, at en Herre indbygder dem til en Udflugt i Bil eller Vogn. Saadanne Udflugter har ogsaa sine Regler for ikke at støde an mod Velopdragenheden."
"Indbydelse til en Biltur foregaar altid skriftlig, og det er altid Damens Pligt at svare Ja eller Nej. Svarer hun Nej, maa hun motivere hvorfor. En Herre kan med Rette føle sig fornærmet, hvis en Dame ikke angiver Grunden til sit Afslag.
Indbydelsen udstedes otte Dage før Bilturen skal foregaa, og Damen maa uopholdelig sende sit svar."

Etikettelitteraturens siste koloss
Den siste utløper av de borgerlige etikettebøkene er verket Skikk og bruk. Det kom ut i 1960 og satte et foreløpig punktum for denne litterære genren. Men avslutningen besto da også av et monument på 593 sider - på mange måter kronen på verket og det foreløpige endepunkt for denne type litteratur. I Skikk og bruk følger vi det moderne hovedstadsmennesket fra Oslos vestkant - en siste utløper av 1800-tallets dannede borgerskap - i livets ulike situasjoner. Her loses man gjennom "Trafikkregler og omgangsformer", bryllup, barnedåp, konformasjon, dødsfall og begravelse, samt etikette på det kongelige slott. Leseren veiledes i form av tekst og bilder, bl.a. nedtellingen til bryllupsdagen fra dag "B-60" og med 14 forslag til dagsprogram de siste to månedene før høytideligheten.
Ennå noen få år skulle samfunnet være preget av de oppfatningene som dette bokverket sto for. 1970-årenens radikalisering i kjølvannet av sekstiåtteropprøret innebar derimot at man vendte seg mot alle borgerlige konvensjoner. Sekstiåtterradikalerne rev de fleste hierarkier ned, dyrket det uformelle i tilværelsen og forandret ikke minst omgangsformene mellom kjønnene. Fokus på mellommenneskelige forhold og friere samlivsformer var viktigere enn regler, hierarkier og konvensjoner. Etikettebøkenes tid var over - og med det et kjærlighetsliv styrt av et reglelverk som man kunne lese seg til i store og små veiledningsbøker.

(Upublisert manus til utstillingskatalog Telemark Museum)

Litteratur:
Chic, Victor: 333 regler for god Tone. Oslo 1930.
Torkelsem, Arve: Håndbok i Skikk og bruk. Oslo 1996.
Brøgger, Waldemar (red.): Skikk og bruk. Oslo 1960.