Arbeiderboliger og industriarbeidermiljø på Herre (Trykt i Porsgrunnsposten)

Av Tor Kjetil Gardåsen

Industristedet Herre - 450 års industrihistorie

Herre er et gammelt sted for mange slags industriell virksomhet, og langs vassdraget som renner fra Hellestvedtvannet til Frierfjorden, Gyteelva, Herreelva og sideelva Bolvikelva, kjenner vi til flere former for produksjon eller videreforedling av råvarer gjennom århundrene.

B. H. von Løvenskiold omtaler i sin beskrivelse over Bratsberg Amt fra 1784 vassdraget fra Hellestvedtvannet til Frierfjorden som "et skiønt Vasdrag". 1) Om karakteristikken gjelder naturskjønnhet eller vassdragets økonomiske muligheter presiserer han ikke nærmere, men uttrykket anvendes i alle fall sammen med en beskrivelse av jernhamrene og dammene i vassdraget. Den første vannsagen ved Herre skal ha kommet i 1520 - årene, drevet av tyskeren Frantz von Hall, som bodde på Hellestvedt, og i 1585 skal det ha vært 5 sager ifølge Peder Claussøn Friis 2). Stedet var på 1500 - tallet ladested under Skien. I 1837 beretter Jens Kraft i sin "Topografisk - Statistisk beskrivelse" at det i 1545 lå en seigerhytte hørende til kobberverkene ved Gullnes og Moisesberg i øvre Telemark ved en havn i Langesundsfjorden, som "uden Tvivl har været opført, hvor Herre Hammerværk nu er". Denne var et ledd i bergmester Hans Glasers store bergverksplaner i Telemark. 3). Av kjente menn som har eiet sager på Herre kan nevnes Russel, James Bowman (1719 - 26), Aall og Løvenskiold, midt på 1800 - tallet Jørgen Flood og fra 1873 Fredr. Croft. Engelskmannen James Houlder eiet også sager på Herre omkring midten av 1800 - tallet og engasjerte seg i mange saker på stedet, bl. a. i det religiøse liv.

Etter å ha kjøpt eiendommene Lille Herre og Hellestvedt, samt vassdraget fra Frierfjorden til Rørholt - Langen i 1713, anla eieren av Bolvig jerrnverk, Halvor Borse, spikerhammer her under Bolvig jernverk. 4) I kanselliråd Bartholomeus Herman von Løvenskiolds tid fra 1760 var det privilgert grynmølle, kornmøller, sager og dobbelte stangjernhammere langs vassdraget fra Hellestvedtvannet til Frierfjorden. I 1781 lyktes det Løvenskiold å slå under seg Rafnes, som hadde 2 sager og en mølle på sin grunn på Herre. I 1848 skal det ha vært 6 sager foruten hamrene på Herre, samt stort møllebruk. Herreverket ble innstilt ved Bolvig Jernverks opphør i 1865.

Moderne storindustri ble etablert på Herre med anlegget av Bamble Cellulosefabrikk i 1888 ved ingeniør Fr. Størmer, som en tid eiet den sammen med apoteker G. L. Størmer og Fr. Croft. Fr. Størmer var teknisk og merkantil leder. Bedriften hadde begynnerproblemer, og Størmer måtte oppgi virksomheten, men i 1892 ble bedriften reorganisert med grossererne Jacobsen og Juel, Fredrikstad, som hovedaksjonærer under navnet Bamble Aktie Cellulosefabrik. H. M. Eliasen var disponent og Hans Flaatten fra Herre formann ved driften. I 1900 gikk eiendommen over til et interessentskap med bl. a. Tellef Lassen, Volds eier, som direktør og medeier. Under ingeniør Enderleins ledelse ble det foretatt fornyelser.

Driften av cellulosefabrikken er i en beskrivelse fra år 1900 skildret slik: "Fra Vedrenseriet "blæses" Granflisen gjennem et 80 meter langt Jernrør op i Kogeriet, i hvis tvende Dampkjedler den koges i en Lud af Sodasulfat. Den benyttede Lud undergaar siden i "Sodahuset" en kemisk Gjenvindingsproces, hvortil benyttes Kalk fra egen kalkovn. Efter at være behandlet i Udvaskningsapparatet tørres Massen paa Papmaskinen. Driften, der foregaar med Vandkraft, syselsætter ca. 100 Mand.

Granlasten tages dels fra Telemarken, dels fra Bamble og Eidanger, dels undertiden fra Glommen. Der tilvirkes 4000 - 4500 Tons Cellulose, som afsættes paa de forskjellige europæiske Markeder.

Til Bruket hører, foruten Gaarden Hellestvet (ca. 1 km. vestenfor), hvor Hr. Gløersen bor, Kontorbygning, Disponentbolig og ca. 15 Arbeiderboliger. Selve Fabrikken er assureret for Kr. 320 000.

Paa og omkring Herre bor ca. 870 Personer. Dampskibet "Vold" gaar alle Hverdage i Rute mellem Skien, Porsgrund, Herre og Vold.

Der drives Isforretning. Sag og Høvleri benyttes efter Behov til Produktion for Hjemmesalg. Der kjøbes lidt Last ved siden af hvad man hugger i Godsets veksterlige Skoge (ca. 500 Tylfter aarlig). Husmandspladsene (for Tiden ca. 20) indrages efterhaanden: i den sidste Menneskealder er 5 Pladse sløifede." 7)

I 1930 opplyses at det produseres ca. 7000 tonn cellulose i året og at A/S Borregaard eier fabrikken, som sysselsetter ca. 120 mann. Stedet har da en befolkning på ca. 900 innbyggere.8)

Fabrikken var i drift frem til 1978, da den ble nedlagt.

Etter en brann i Bamble Cellulose (Herre Fabrikker) ble papirproduksjonen flyttet ned til Livtangen ved Frierfjorden, hvor Herre Papirfabrikk i 1957 startet opp med papirfabrikasjon. I tilknytning til denne ble det ført opp en ny bedrift. Det var A/S Norsk Papiremballage, som fra 1926 til 1958 hadde drevet papirsekkproduksjon på Kambo utenfor Moss, som flyttet denne produksjonen hit. Derved kunne sekkefabrikken motta papirrullene direkte fra papirfabrikken, og en stor fraktutgift ble innspart. Fabrikken leverte bl. a. sekker til Dalen Portland Cementfabrikk. Etter Herre Papirfabrikks konkurs i 1963 overtok M. Peterson & Sønn i Moss produksjon av sekker. I 1979 oppgis at det arbeidet 70 personer ved fabrikken, som hadde en produksjon på ca. 20 mill. sekker. Denne ble nedlagt i 1992.

Industriarbeiderboliger på Herre før Cellulosefabrikken ble anlagt

B. H. von Løvenskiold skriver i sin beskrivelse over Bratsberg Amt fra 1784 at "Dette Sted udgjør en liden Landsbye, dog i en meget indskrænket og af høye Fielde omringet Dahl". 42) Det kan innledningsvis være av interesse å undersøke hva slags boligbebyggelse som fantes i tilknytning til virksomhetene langs vassdraget frem til siste halvpart av 1800 - tallet.

Til den eldre virksomheten langs vassdraget, jernhamrene, møllene og sagene, var det knyttet en del arbeiderboliger. Nærmere fjorden lå hus som var små gårdsbruk, eller strandsitterhus drevet med kombinasjonen fiske/jordbruk.

Folketellingen 1801 forteller at det bodde 79 familier med 355 innbyggere på Herre den gang. De fleste familier hadde 1- 4 barn. De fleste familier var kjernefamilier, noen familier hadde losjerende, så godt som ingen hadde tjenestefolk. I folketellingen fremtrer allerede her industrisamfunnets karakteristiske familietype, kjernefamilien som den dominerende. Yrkestitlene er interessante å studere i seg selv og gir et lite bilde av de ulike posisjoner som lå til produksjonen: hammersmedmester, kulledreng, kleinsmed, hammersmedsvend, saugmester, daglønner, saugdreng m. v. Jordbrukssamfunnets husholdningsstruktur fremkommer derimot på ården Hellestvedt, hvor Erich Mathiasen Hellestvedt, 41 år og husbond, bodde sammen med to søstre, søstersønn og søsterdatter, samt 5 tjenestefolk, en husholdning som uttrykker agrarsamfunnets store husholdninger der enslige personer gikk inn i gårdssamfunnet og storhusholningen der. 42)

En del av husene på Herre frem til fabrikken ble anlagt var tømrede stuer, ofte med to rom (stue og kjøkken) og med bakerovn og skorstein inne i huset. Flere av de gamle pipene var murt av slaggsteinsblokker, sannsynligvis fra masovnen på Vold. De hadde en mur av utildannet naturstein, «røysestein», med en kjeller under en del av huset. Uthus hørte også til eiendommen. 43)

Andre av de eldre husene fra før fabrikken ble anlagt og som fortsatt kan ses på stedet, er små vakre hus i halvannen etasje med saltak eller halvvalmet tak og med ett eller flere av de karakteristiske kjennetegnene for "stathelle - biedermeier", en lokal byggestil for Stathelle og deler av Bamble noe før og omkring midten av forrige århundre. Folks mulighet til å oppføre disse husene må ha hatt sitt grunnlag i Albert Blehrs virksomhet på Stathelle fra 1830 - årene, og den karakteristiske utformingen spredte seg fra Stathelle til bebyggelse i Bamble og på øyene i Langesundsfjorden i de påfølgende tiår. Bygningsforskere som arkitekt Wilhelm Swensen og mag. art. Truls Aslaksby har beskrevet stilen og gitt de lokale stiltrekkene sitt navn. Aslaksby beskriver dens mest karakteristiske kjennetegn slik: "De faktorer som bidrar til å gi Stathelle - bebyggelsen dens karakteristiske og ensartede preg er for det første (proporsjonene) at vinduene er svært lave og lavtsittende i forhold til den betydelige avstanden mellom vinduenes overkant og gesimsen. Denne avstand er, iallfall i "nye" hus, en funksjon av den høye knestokken som gir en mer effektiv utnyttelse av loftsrommet. For det annet (de dekorative motiver): den gjennomgående anvendelse av trekantgavler eller frontoner over vinduene og små konsoller under dem; og kvaderlisener på hjørnene, fremkommet ved innsnitt i hjørnebordene. For det tredje: en spesiell portalløsning med flankerende sidevinduer der overdekningen også omspenner disse vinduene. For det fjerde: en utpreget konveksitet - eller fedme - i alle dekorative detaljer." 44) En del små hus med en del av stilens karakteristiske kjennemerker kan fortsatt ses på Herre.

En del bolighus fra før fabrikken ble anlagt, bl. a. bebodd av arbeidere, kjenner vi til på og omkring Herre. I vestenden av Hellestvedtvannet ved kruttmølla var det 2-3 bolighus, foruten bestyrerens hus. Disse, unntatt bestyrerens hus, ble ødelagt ved eksplosjonen i 1875. Ved Kongens Dam lå en gammel bolig. Huset ble flyttet til Hellestvedtveien 109 i 1904, da den nye dammen ble bygget. Sammen med huset flyttet de en apal. Like nedenfor, ved Kongens Dam ligger et annet hus, Møllahuset, i dag ombygd.

Lenger nede ligger Hellestvedtveien 171, en bolig for en hammersmedmester ved øvre stangjernhammer. Hammeren lå bak nåværende uthus til gården. Det var jernhammer her frem til 1865.

Bebyggelsen for arbeidere omkring spikerhammeren skal ha vært brakker med leiligheter bestående av ett rom og kjøkken. Ved nåværende skibakke lå en stor brakke med 4 leiligheter med kjøkken og stue, på motsatt side av veien langs tømmrerrenna lå en brakke med samme antall leiligheter, som senere ble flyttet til "Kollaommen", og en brakke lå omtrent der hvor det hus som tidligere tilhørte Halvor Halvorsen Skauen står. Brakka ble senere, visstnok av Fr. Croft, flyttet til Vold og satt opp igjen ovenfor butikken på Vold. 45) B. H. von Løvenskiold skriver om de husene som ble satt opp ved stangjernhammeren, bl. a. 10 (?) hus og 1 brakke. Ellers fantes det småplasser. Ut mot kalktippen bodde søsknenene Aavet og Nils Pettersen. De hadde kuer og sauer og jordvei lenger oppe, som fortsatt kalles "Aavets løkke". De hadde også jorder på "Hollerhagane" der hvor kalktippen er nå.46)

Husene ble oppført på tomter leiet eller skilt ut fra de gårder eller eiendommsbesittere som hadde grunn på Herre. Hvilke betingelser som var knyttet til noen av leietomtene kan vi få et innblikk i gjennom en grunnfesteseddel fra 1886 for en tomt under gnr. 3 bnr. 4, Lille Herre, eiet av konsul Alfred Petersen Wright, med Mathias T. M. Bjaaland som grunnleier. Den årlige grunnleie var på kr. 25, og leieren måtte ikke "indtage fremmede Reisende, som ved sit Ophold kan blive Stedet til Skade eller Byrde, ei ved Værtshushold, Betalingsdands eller paa anden Maate at forurolige Stedet, ei omlægge Gangstier eller Veie over Eierens øvrige Eiendom eller paa nogen Maade fortrædige eller Skade denne, men altid søge at fremme hans Bedste." 47).

Karakteristisk for bebyggelsen på Herre frem til cellulosefabrikken ble anlagt var altså en relativt stor variasjon i utforming. Til de gamle virksomhetene med stangjernhammer hørte det arbeiderboliger, bl. a. større brakker med flere leiligheter. Ellers var det mindre plasser der beboerne drev kombinasjonsnæringer jordbruk/sagbruk/fiske/verksarbeid. Eksteriørmessig varierte husene fra enkle hus i 17- 1800 - tallets vanlige utforming med tømmermannspanel med lite detaljering, halvvalm eller saltak og 6- eller 8- rutede vindusfag eller empirevinduer til mer forseggjorte hus i den lokale "stahelle - biedermeier" - stil.

Arbeiderboliger bygget da cellulosefabrikken ble anlagt

Da Bamble Cellulosefabrikk ble anlagt i 1888 med den økte virksomhet dette førte med seg, kom det opp arbeiderboliger i forbindelse med fabrikken. To lange brakker med 3 leiligheter i hver ble oppført av cellulosefabrikken rett etter at fabrikken kom i gang. I dag er disse ombygd til store eneboliger. Lukasgården ned for fabrikkens kontorbygning var en annen stor bygning, opprinnelig satt opp som hotell. Her var senere leiligheter, post og telefon. Like ovenfor den øvre fabrikkpipa lå en brakke på tre leiligheter, som senere er revet.

Når det gjelder byggeteknikken var de eldre husene stort sett tømret, men det ble også bygget såkalte "knubbehus", hus oppmurt av plankekapp med mørtel av leire. På Herre kjenner en til at den nederste brakka er bygd i denne teknikken. 58)

Anlegget av cellulosefabrikken i 1888 førte med seg ekspansjon i boligbebyggelsen på Herre. Områder som nå ble bygget ut med private bolighus var området fra fabrikken og oppover mot Lukashagen, Kamperhaug, Herrejordet, Heia sør for Herreelva og området nedover mot Lakseberget ved utløpet av Herreelva. Fabrikken hjalp til med lån og med praktisk hjelp. Mens de eldre husene på og omkring Herre hadde vært tømrede hus, mindre stuer, brakker eller panelte hus med 1800 - tallets empire- eller biedermeierpreg, er man nå kommet inn i en ny tid med sveitserstilen som dominerende. Denne førte med seg en rekke nyheter og til dels forbedringer på husbyggingens område: grunnmur av tilhoggen gråstein med muligheter for kjeller, som i mange hus på Herre ble innredet til bryggerhus med skorstein og bakerovn og brukt som sommerkjøkken og sommeroppholdssted, mer moderne bygningskonstruksjoner som reisverk, større takhøyde innendørs, innredning av annen etasje/loftsetasje til leiligheter, flere rom, mer utviklede grunnplaner med større mulighet for romdifferensiering, og uthusfløy i vinkel med hovedhuset. Mange hus har en planløsning med kjøkken, gang, stue og kammers i første etasje. Etter noen år påbygges mange av husene ark, og annen etasje innredes. 48)

Husenes grunnplaner

Som nevnt møter vi i bebyggelsen som ble oppført på Herre fra omkring 1890 og fremover mer "moderne" bygningsteknikk og grunnplaner enn tidligere. Nye bygningsteknikker, som reisverket og bindingsverket, ga også mulighet for langt større fleksibilitet i planløsningene, samtidig som de var materialbesparende og ga mulighet for større hus med mindre materialer enn i tømring. Dette bidro til at arbeidere og andre mindre bemidlede nå fikk anledning til å bygge seg større hus, et trekk vi ser over hele Grenland på denne tiden.

Av grunnplaner i hus bygget omkring århundreskiftet møter vi særlig den firedelte og den utvidete firedelte grunnplan med to stuer på fremsiden av huset og to - tre rom på baksiden, ofte kjøkken, kammers og gang. Grunnplanen virker samtidig bestemmende på bygningenes fasader, som gjerne får en inndeling med 4 vinduer symetrisk plassert på hovedfasaden.

Husenes stil

Stilen på husene bygget omkring århundreskiftet viser en klassisk sveitserstil i en moderat utførelse. Husene er panelt med høvlet rustikpanel, har den vannrette listen som etasjeskiller mellom 1. og 2. etasje, "sveitsertak", krysspostvinduer og ofte en midtstilt ark som gir mulighet for stue og leilighet i annen etasje. I vindusomrammingene, som er den del av fasaden som viser størst variasjonsrikdom på sveitserstilhusene, finner vi elementer som en kantstilt, "diamantslipt" rombe, tannsnitt, eller bare at sidegerikten er ført rundt på oversiden av vinduet og kombinert med et slett bord.

Et særtrekk som kjennetegner husene på Herre er den høye grunnmuren med relativt store vinduer og innenfor i kjelleren bryggerhus med skorstein og bakerovn. Ellers har enkelte av husene veranda i ulike utforminger i sveitserstilens ånd.

Funksjonærboliger ved Bamble Cellulosefabrikk og bolighus for andre i industrisamfunnet

Av funksjonærboliger for cellulosefabrikken merket særlig disponentboligen Fjelly, Hellestvedtveien 60, seg ut. Eiendommen hadde villapreg med en flott hage. Ned for kontorbygningen ligger den gamle Houldergården. Dette vakre 1800 - tallshuset var bolig for sagbrukseier James Houlder. Åhaug rett opp for motorbåthavna ble satt opp av dr. Hougen i 1907 - 08 med forbilder i gammel embetsmannsbebyggelse og trekk fra den relativt nye og moderne jugendstilen. Fabrikken kjøpte senere huset som funksjonærbolig. Dr. Hougen var ordfører en periode, privatlege og bedriftslege.

Litt om menneskene som bodde i husene

Går vi fra husene til menneskene som bebodde dem, gir en del kilder gir oss innblikk i forholdene omkring århundreskiftet. Eksempler fra folketellingene kan gi oss innblikk i husstandenes sammensetning år 1900. Under lille Herre bodde Andreas Andersen, som var arbeider ved Bamble Cellulosefabrikk, med kone og 2 barn, den ene av barna er oppgitt som medeier i og maskininist ved dampsag. Husstanden sådde korn, hadde fjærkre og frukthage. På en annen tomt under gnr. 2 bnr. 3 på Herre bodde Nils Severinsen, arbeider ved Bamble Cellulosefabrikk med kone og morsøster. Han hadde korn og kreatur.

Hans Hansen, f. 1875 på Herre, forteller at hans familie var på 8 søsken, og de hadde 2 rom og kjøkken. Møbleringen var bord midt på gulvet, langbenk, pinnestoler, kubbestol og skjenk i dagligstua. Ungene lå i kortbenk flere sammen. Kostholdet var brød og kaffe, som regel smør hver dag. For de voksne var det frokost kl. 6 om morgenen, kl. 9 var det et måltid med brød, smør og kaffe, kl. 12 middag med f. eks. kjøttmat. Faren kjøpte seg gjerne en slakteku på marken. Familien hadde gris. Hver kveld var det graut. Klær kunne være skinnbukse og busserull som gjerne ble vasket og strøket til søndagene. Hele sommeren gikk de barbent. 50)

Det var mange i eldre tid på Herre som hadde kuer. For å skaffe dem havn og beite om sommeren var det satt opp et sommerfjøs (i Herre Vels Blad oppgitt til i nærheten av der Ove Larsen nå bygger). Det ble så leid havnerett i Voldsskauen av Croft. Fjøset var stort og hadde plass til mange kuer. Til å passe kuene var det budeie eller hjuring. Karl Kristiansen, som passet kuene da han var 15 år gammel, fortalte at det var 20 kuer, foruten sauer. 51) Ellers hadde de fleste gris og høns, f. eks. grisegard i enden av uthusfløyen.

Samfunnet omkring cellulosefabrikken

Ned for cellulosefabrikken vokste det opp et lite samfunn med forretninger, forsamlingslokaler, bedehus, og noe senere kapell.

Husrekken Hellestvedtveien 40 - 50 var sentrum på Herre. I disse bygningene var det forretninger i underetasjen og boliger oppover i etasjene. Nr. 52 hadde ølutsalg med salg av pottøl, nr. 50 kolonial, nr. 46 melkeutsalg, nr. 44 kjøttforretning og tobakk/sjokolade, og i nr. var 42 Samvirkelaget, for å nevne noen av de virksomheter som har vært i disse sentrumsbyggene i manns minne.

Forsamlingshuset var Festiviteten, satt opp av fabrikken. Her ble det oppført revyer i regi av idrettsforeningen. De reiste rundt med revyene, bl. a. til Kilebygda, Bamble og Skotfoss.

Den gamle veien kom ned ved det røde huset ved elva. Dette var den gamle innfartsveien til Herre. På Kamperhaug ligger 2 bedehus, det var indremisjonen og Betel. Indremisjonen her skal være en av de eldste i landet.

I området på nordsiden av brua var et lite sentrum. I dette strøket var det flere kolonialforretninger, 3 tobakks- og sjokoladeforretninger, melkebutikk, kjøtthandel, manufaktur, medisinutsalg, skomakerverksted, post og telefon, samt 2 bakerier. Bakeren solgte også parafin, olje og bensin. Da gjennomgangstrafikken gikk forbi her, hendte det at en og annen bil stoppet for å fylle tanken. Her oppe i det gamle sentrum var det også besøk av doktor, lensmann, trygdekontor og bankfilial. 57) "Svingen" eller "Svingfjella" var et samlingssted for mannfolk hvor det var god utsikt, tørt og varmt, og hvor de slo seg ned på stabbesteinene ved veikanten. Signaturen "ei - jo" har skildret livet ved Svingen i 1930 - åra i et nummer av Herre Vels Blad:

"Herfra hadde man full kontroll med alt som rørte seg i Herre sentrum, og alt ble nøye overvåket, registrert og behørig kommentert. Diskusjonens bølger gikk høyt - da var det gjerne mer bevegelse i flokken, armsving og gestikulering. ... På elva var det stor trafikk dagen lang - og vel så det. Rutebåten gikk helt opp til Herrebrygga med passasjerer, post og varer. Ikke minst var cellulosefabrikken avhengig av denne ferdselsåre. Lange tømmerslep, lektere med ved, kull, kalkstein og natriumsulfat ble tauet opp til fabrikken, og så ferdigproduktene ned igjen. Under høst- og vårflommene kunne det ofte holde hardt å få slepa opp. Vi hadde ikke gatelys den gang, men derimot elvebelysning - et bevis på hvor viktig og hvor avhengig man var av elva som ferdselsåre. Om sommeren et yrende badeliv på begge elvebredder - akk ja - det var den gang.

Så var det tømmerfløtning fra vestre og østre vassdrag, for en sitrende spenning det var når "Bolvikelven" kom med bulder og brak. En hektisk aktivitet ble utløst hos store og små. Barske tømmerfløtere fra Kilebygda herjet langs elvekantene, bevepnet med øks og langhake. Bløte til livet med surklende lyder fra beksømstøvlene aksla de seg fram gjennom villniss og kratt. Våre ukronte helter var de, når de med nød og neppe fikk berget seg i land fra de glatte tømmerstokkene.

Oppe fra "Svingen" ble alt og alle iakttatt og fulgt med skarpe blikk. Også ved "bruhodet" der Granli nå driver forretning, var det en slik samlingsplass for karfolka. Mellom de to forsamlinger foregikk det en viss kurérvirksomhet for å utveksle og snappe opp siste nytt. Vi mindreårige måtte holde oss på ærbødig avstand når vi passerte karene. Om en "oppsnasen" guttunge i sin dumdristighet kom den for nær, ble han omgående vippet unna.

I de solvarme fjella opp for "Svingen" var det fra tidlig om våren et intenst kortspill, og da særlig om helgene. Hele dagen kunne gå med, bare avbrudt av et kort middagsmåltid. Ofte satt man til efter mørkets frambrudd, og da med lommelykt som hjelpemiddel. Merkelig nok fikk vi lov til å bivåne denne tvilsomme gejkjeft, men ingen forstyrrelser takk - dørgende stille måtte vi være.

Snøen gikk tildlig på "Svingen" og i "Bakern`s bakke", og så fort veigrusen kom til syne var det "presse" - tid. Dette med å presse var også for mange en lidenskap. Man kunne jo være heldig å gjøre en daglønn eller så, alt etter som lykken sto en bi, og da selvfølgelig på andres bekostning. Det var nødvendig at man behersket en viss teknikk og ferdighet, og uten å nevne navn fantes det også mestere på dette området. Det var utrolige mengder kobbermynter som ble plukket opp fra lommene i "Oxford" - buksene. Med "Sixpencen" trukket godt ned i panna - det gjaldt å skjerme mot sola - ble ettøringer, to- og femører med mer eller mindre ferdighet siktet inn og kastet mot mållinjen. Etter hvert som pengehaugen vokste steg spenningen. Og så var det "hyssinga" da, og rappe fingre som annappet til seg alt med "kron" opp, og kanskje litt til for den mest griske og "fingernemme". Mye skrik og spetakkel fulgte med, sikkert til stor sjenanse for beboerne i "gata". Tenk bare på den selvfølge det var at ungdommen absolutt skulle sitte på trammen til Jacob Thorsen eller hos Karl Eriksen. Ja, det var som det skulle være det - inntil det knirket i døra innenfor og alle forsvant ut i mørket. Snart var vi der alle sammen igjen, og samme leksa om og om igjen, kveld etter kveld." 57)

Oppsummering

Industristedet Herre viser en lang tradisjon fra sagbruk- mølle og jernhammerdrift til moderne industri. Arbeiderboligene gjenspeiler ulike faser i denne utviklingen. Boligene omkring de gamle virksomhetene frem til slutten av 1800 - tallet var mindre boliger, som regel med jordbruk i tilslutning, plasser eller brakker, med små leiligheter eller stuer.

Det behov som oppsto ved anlegget av moderne industri ble i første omgang delvis avhjulpet ved bygging av brakker med flere leiligheter. Etter 1890 legges det imidlertid til rette for en boligform med privathus bygget av arbeiderne selv, til å begynne med med flere leiligheter i huset. Omkring 1890 vinner samtidig en rekke tekniske nyheter på boligbyggingens område innpass blant det brede lag av befolkningen med bl. a. muligheter for å bygge større hus med mindre materialforbruk, gråsteinsmuring av grunnmurer med full kjeller og sveitserstilens mote med stor takhøyde og store rom. Disse faktorer åpner veien for en langt bedre boskikk blant arbeiderne, der vi ser vendepunktet omkring 1890. Samtidig tar en med seg eldre forhold inn i boskikken, bruk av bryggerhus og et agrart innslag i husholdningen. 

(Artikkelen er trykt i Historien omgir oss. festskrift til Gunnar Lier Olsens 80 årsdag. Utgitt av Bamble Historielag 2004) 

Noter

Forkortelse: HVB: Herre Vels Blad. Bladet har utkommet siden 1951.

1. Løvenskiold 1784 s. 106.

2. Sagbrukene på Herre. HVB 2/82 og 1/51 s. 6 - 7. G. Folkestad: Herres historie. HVB.

3. Kopperverket på Herre HVB 3/1951.

4. Løvenskiold 1784 s. 104.

7. Coll 1900. Gjengitt i HVB 3/8.

8. Folkestad 1930 s. 109 - 12.

42. Hvem bodde og virket på Herre i år 1801. G(unnar) F(olkestad) HVB 3. mai 1954.

43. Se artikkelserien Hus på Herre 1952 - 54.

44. Aslaksby 1977 bd. 2 s. 49 - 50 og 52.

45. HVB 4/52 s. 6.

46. Gamle, nedrevne bygninger på Herre HVB 4/52.

47. Grunnfesteseddel datert 15. februar 1886. Kopi i Bamble kommune, bygningsavdelingens arkiv.

48. Se HVB 1952.

50. Et intervju med formann Hans Hansen HVB 5 - 6/1955.

51. HVB 4/52 s. 6.

57. "Ei - jo". Om Svingen - og litt til. HVB 2/77.

58. HVB 5 - 6/84.

Bilder:

Thoresius Pedersen måtte i 1903 flytte fra plassen sin ved Kongens Dam på grunn av at den nye dammen skulle anlegges og vannet demmes opp. Tømra i huset dannet kjernen i hans nye hus på Lukashagen, oppført i enkel sveitserstil på en høy gråsteins grunnmur med bryggerhus i kjelleren. Tomta ble leid av Bamble Actie Cellulosefabrik og hadde en grunnleie på kr. 15,- pr. år. Stein til grunnmuren ble hentet fra Langbukta ved Hellestvedtvannet. Ripsbusker og det gamle epletreet som ennå står i hagen fulgte med fra Kongens Dam. Til eiendommen hørte uthusbygning med inntømret stall, skjul og høylae, hvor de hadde hest og sauer. Høy ble hentet på Berthekåsa og Riskåsa. Det som i dag er hage ble tidligere slått til høy. Eieren drev i skogen med hesten for Lassen og solgte koks på Herre. Koksen ble kjørt ut med hesten. Bildet viser den gamle plassen ved Kongens Dam og på denne siden det nyoppførte huset fra 1903.

Bebyggelse på Herre med Herrejordet fremst til venstre. I elva legger vi merke til lekterne fra fabrikken. Det lå tømmerflåter i elva, som lekterne ble lagt mot. Guttene satt mye og fisket fra tømmerflåtene.

Det lille hvite huset. tilh. Anna Stokke. Her bodde ekteparet Andreas Berthea og Arnt E. Stokke med sine 7 barn. De kjøpte huset i 1905. HVB 1/85) 

 

Bildetskst:
Oversiktsbilde over Herre, sannsynligvis tatt i 1908. Bildet er trolig tatt fra kirketårnet sørøst for tettbebyggelsen. I den store furua i forgrunnen ble det hengt opp klokke som det ble ringt med når det var begravelser på kirkegården. Dette var i tiden før Herre fikk kapell. Til venstre ligger Heia, bebyggelse langs nedre del av nåværende Hellestvedtveien, typiske arbeiderboliger for Herre fra tiden etter århundreskiftet.(4). Bolighusene her ble opført i perioden 1905 - 10. På bildet er husene nyoppførte og er ennå ikke panelte. Husene ble oppført i stående eller liggende plank, de måtte stå en tid uten panel slik at bygningskroppen fikk tid til å synke før den ble panelt. I vinkel med husene ligger fløyer med svalgang og i enden av fløyen bryggerhus med skorstein og bakerovn. Industrisamfunnet hadde beholdt landsskikken med å flytte i bryggerhuset om sommeren med matstell, spising og opphold. Rommene i huset ble da satt i stand til sommeren og sto mest ubenyttet. De fleste hadde gris og høns, gjerne 1 gris. Grisehuset kunne ligge i enden av fløyen med grisegard, som grisen gikk ute i. Hver familie hadde som regel en gris, var det flere familier i huset, var det flere griser.

Bortenfor dette ser vi sentrum med forretningsbebyggelsen. Det var forretninger i kjelleretasjen på husene og boliger i 1. etasje. (5) Videre ses disponentboligen Fjelly (26), en villa i sveitserstil med fin hage. Midt i bildet ligger kontorbygningen (13), som fortsatt står. Bak kontoret ses Forvaltergården (14). Dette var gården hvor forvalter Bruun ved jernverket bodde. Mot elva ser vi et lite sulfathus og et stort kolahus. Ovenfor fabrikken, langs nåværende Hellestvedtveien ligger Hauane. Ovenfor denne "Lukashagen". På toppen ligger bebyggelsen på "Toppen". Til høyre for pipa ser vi gamle boliger fra før cellulosefabrikkens tid. Dette var gamle, tømrede hus. Her bodde bl. a. Maren Bordskjærer.

Til høyre på bildet ligger bebyggelsen på Herrejordet. Dette var jorder under gården Lille - Herre. Bebyggelsen er en blanding av eldre boligus og industriarbeiderboliger fra tiden 1905 - 10. Vi ser også disse husene under oppføring eller upanelte. Skolen på Herrejordet har ennå 1 1/2 etasje

Foto: Fotograf John Nielsen, Porsgrunn.

mmm

Hus på Herre

(Etter Herre Vels Blad 1952 - 54)

Hus nr Nr. 1. "Skogli (2/1) ved Hellestvedtvannet, bygd 1903 av nota plank. Besto av kjøkken og to stuer, uthus med bakerovn.

Hus Nr. 2 "Granly" (1/2). ved Hellestvedtvann bygd 1926. Nota plank, laftet. Byggekostnad kr. 5.000, utvendig kledning kr. 150. Støpte murer, støpen blandet for hånd. 2 stuer, kjøkken og gang. El lys 1926, kokestrøm 1943. Vann fra brønn, innlagt med pumpe 1951. Vedskjul, grisehus og verksted.

Hus nr 3. Halvor Skauen (Mølla) flytte huset fra Mølla til nedenfor Kongens Dam. Satt opp 1902 - 03. 2 rom og kjøkken, bryggerhus og vedskjul i vinkelbygg. Uthus med fjøs og høylade. 32)

Hus nr. 4. Bygd ca. 1908 av Oluf og Jørgen Kristoffersen. Leil med to stuer, kammers og kjøkken og bryggerhus. Uthus med grishus og hønsehus.

Hus nr. 6. Bygd 1903. El. lys 1921. 32)

Hus nr. 7. "Hellestevdtveien 171. "Hammeren" under Hellestvedt. Jens Pettersen flyttet inn der i 1846 som formann ved spikerhammeren. Opprinnelig hadde huset kjøkken, to stuer, gang og kontorrom. Bolig for hammersmedmesteren ved øvre stangjernhammer. Senere to leiligheter med kjøkken og stue og kjøkken, stue og kammers. Det var uthus like ved våningshuset, revet 1945 nytt oppført. Tidligere sto her en brakke med 4 - 5 leiligheter. Her skal ha vært bolighus for 10) familier iflg Løvenskiold. 33)

Hus nr. 8. u. 2/2 Hellestvedt Bortfestet til Peder Pedersen 1891 av Fredrik Størmer, eier av Cellulosefabrikken. (Et par hundre meter nedenfor Hammerbrua). Huset ble i 1896 solgt for 13450 kroner. El. lys i 1921. Kokestrøm i 1937. og el. komfyr. Opprinnelig to stuer, kjøkken og gang. Meningen var nok at det skulle være to leiligheter i huset. En stor bakerovn i kjøkkenet hadde dører i begge ender, slik at to familier skulle kunne bake uavhengig av hverandre. I 1904 oppført tilbygge med to rom, hvor bakerovn. Pipa i huset var murt opp av slaggsteinsblokker.33)

Hus nr. 11 Mellom veien og Gyteelva, like nedenfor Tjuvkroken. Bygd 1896. Revet. El. lys 1917. Huset hadde fra først av 2 leil i 1. etasje med stue og kjøkken. 34)

Hus nr. 12. "Eidet" u 2/2 mellom Gytelva og veien. Flyttet fra Eidet, men flyttet til Herre ved oppdemmingen av Hellestvedtvannet i 1902. I 1902 hadde huset to stuer, kjøkken og gang. 34)

Hus nr. 14. "Fredly" på oppsiden av veien ved Gyteelva. Oppført 1893. Av tømret plank. Vann fra brønn, før den tid fra Barthebekken. Opprinnelig hadde huset bare stue og kjøkken. Etter 1907 ble satt på "svenskestol" på loftet og innredet soverom i loftsetasjen, samt vinkelbygg med bryggerhus, grisehus og vedskjul.

Hus nr. 15. Tømret av materialer fra en brakke på Hammeren. Opprinnelig 2 leiligheter på stue og kjøkken, ovenpå ett kammers, resten loft. 2. etasje påbygd 1909. Takene løftet, stor dobbelt veranda og vinkelbygg. Verandaen revet. Lys 1917. Vann hentet fra Barthebekken. Siden brønn på oppsiden av huset.

Hus nr. 22 "Elverhøi" 2/9 u Hellestvedt. på Lukashagen. Flyttet fra Kongens dam i 1903.Stein til murene ble hentet i Langbukta, derfra tatt på flåte ned til dammen og kjørt til Lukashagen med hest. Vann fra brønn. El. lys 1917, kokestrøm 1948. I kjelleren sommerkjøkken og bryggerhus. Uthus med stall med høylade. Den ene apalen o hagen flyttet fra Kongens Dam. 35)

Hus nr. 16. "Fjeldheim" 2/12 ved Gytelva på oppsiden av veien, vestsiden av Barthebekken. Første skjøte datert 1864, da var tomta bebygd, festetid fra 1856. Tømret. El lys 1917, vann innlagt 1948. I 1 etg var opprinnelig bare stue og kjøkken. En stor skorstein med bakerovn tok opp omtrent halve kjøkkenet. Ovenpå var det ett rom. I disse rommene bodde det leilighetsvis opptil 14 - 15 personer. I uthus langsmed bekken var det fjøs, lae og vedskjul. I 1908 ble bakerovnen revet ut og uthuset flyttet, bygde til stue og vionkelbygg med bryggerhus og vedskjul i vinkelbygget, løftet taket og innredet to rom ovenpå etc. Vei. 36)

Hus nr. 17. Ved Gyteelva på oppsiden av veien, østsiden av Barthebekken. "Damhagane". Bygd 1901. Tømret plank oppført av Knut Larsen og Jens Slåtta. Grunnmur av klinkerstein oppsatt av jens hansen. Brannmur og piper av Adolf Pedersen og Erik Jurstad. El. lys 1917. Kokestrøm 1945. 1948 vann fra vannverket. To stuer, kjøkken og gang til å begynne med, snart bygd på ark i loftestasjen og innredet stue, kjøkken og alkove der. Petter Jensen Vik og Jens Slåtta utførte arbeidet. Vinkelbygg 1922 - 23. Bryggerhus i kjellere, stort og deilig, hvor de flytter ned om sommeren.37)

Hus nr. 18. "Fjeldhaug" 2/13 ved Gytelva på oppsiden av veien. grunnbrev fra F. Størmer til spikersmed Jens Bærulfsen dat. 1888. Huset skal være satt opp før den tid. El strøm 1917, kokestrøm 1943. Tømret med gråsteinskjeller. Vann innlagt 1952. Før ble vannet hentet fra Gyteelva. Huset hadde oppr. stue og kjøkken, usedvanlig store rom, stue på 6x5m, skorstein og bakerovn inne. Pipe av slaggsteinsblokker. Uthus med stall, høylade og vedkjul. Slaktebu.

Hus nr. 19. På Lukashagen. Bygd 1903. av Jens Slåtta som byggmester. Med på bygget: Knut Larsen, Johanes Nilsen og Elias Evensen. Erik Jurstad og Adolf Persen utførte murerarbeide. Byggherren gravde selv ut hele tomta. I kjelleren innredet et rom som brukes mye om sommeren, her er skorstein med bakerovn og to komfyrer. Her finnes en av de få bakerovenen som er igjen på Herre. Brønn med godt vann. I første etasje kjøkken, to stuer og kammers, gang med svingtrapp til annen etasje. I annen etasje kjøkken, to stuer, to alkover og gang. Thomas og August Thomassen utførte snekkerarbeidet. Uthus delvis i mur. Erik Jurstad murt opp fjøset av klinkerstein, trearbeid av Thomas Brynjulfsen. Fjøs, lae og skåle. Hage med eple. pære, plomme, rips, solbær, stikkelsbær. Har hatt hester og kuer til 1951 og geiter, griser, sauer og høns. 1952 10 sauer. 37)

Hus nr. 23. Bygd 1902 Huset er murt opp av plank. (Knubbehus) Leilighet 2. etg. innr. 1905. Stort hus med dominerende beliggenhet. Vaskekjeller i kjelleretg, bryggerhus med bakerovn og bryggepanne. Bryggerpannen er vel den første eller en av de første i sitt slag på Herre. Husholdningskjeller og potetkjeller. El. lys 1917, kokestrøm 1948. Uthus med murt fjøs og stall med plass til ku og to hester, høylade, to vedskjul og grisehus.. Vognskjul (revet) Lade på Lukashagelandet. Hage med frukttrær.

Hus nr. 24. "Riis" 2/8 på oppsiden av veien ved Gyteelva. Første festebrev 1855. Tømret av rundtømmer av Peder Olsen som fikk grunnbrev i 1864.

Hus nr. 25 like ovenfor den gamle Trellebergdammen. Oppf. før 1872. I 1902 ble annen etasje påbygd gjennomgående ark og innredet. Fra først hadde huset gang, kjøkken og 2 stuer i 1. etasje. I det første uthuset var det fjøs, lade og vedskjul. Nytt uthus i 1904 med vedskjul og grisehus. I vinkel til uthuset bryggerhus, et rom og rullebu.38)

Hus nr. 27. Opp for Trellebergdammen ovenfor øvre fabrikkbarakke. Nåv hus oppf. 1904 av 3 toms plank. 2 leiligheter i huset a 2 værelser og kjøkken, samt stor gang i 1 etg. Arkstue, kjøkken og alkove i 2 etasje. All jord som ligger på øvresiden av huset ble båret dit av Anne - Maria. Det er en flate på ca. 200 kvm. med 70 cm. dybde. Som transportmiddel ble brukt et "flisfat" eller "fliskurv", og det må sikkert ha gått med noen tusen av disse. 39)

Hus nr. 28. "Trelleberg". 2/9. Nåv. hus satt opp 1885. Leiligheten besto av stue, kammers og kjøkken. En av sønnene bygget i 1890 - årene leilighet i 2. etasje og forlenget huset med 6 fot. Huset ble ant opprinnelig bygget opp i Hestekåsa i Tretteskauen og flyttet derfra til Holmen. I huset er rundtømmer hardt som glass.40)