Av Tor Kjetil Gardåsen
Å være først ute med noe styrker alltid selvfølelsen. Hva er da mer naturlig ved en tusenårsmarkering enn å hente frem noen av de ”historiske rekorder” som er blitt satt i vår by gjennom det årtusen som er gått?
Våre ”norgesrekorder” er vunnet på høyst ulike områder og innen ulike grener. Flere av dem er satt på områder hvor vårt distrikt har hatt særskilt gode forutsetninger, som industri, religiøst liv og fotball. På disse og andre felter har vi hatt pionerer og foregangsskikkelser som har gjort sitt til at byen har vært tidlig ute eller langt fremme.
Andre byer det er naturlig å sammenligne seg med har sikkert en tilsvarende rekke å vise frem. Men disse er nå engang våre, så vi få holde fast ved dem og hente dem frem ved viktige anledninger.
------
Å påstå at Skien har ”rekord” som landets eldste by har vi foreløpig ikke våget. Vi få trøste oss med at Tønsberg, vå nærmeste konkurrent, heller neppe kan skilte med dette, til tross for at kommunestyret her skal ha fattet vedtak som går i den retning. Skien vokste i alle fall frem utelukkende ved egen kraft uten påbud eller hjelp fra øvrighet og kongemakt, til forskjell fra andre byer. Dette viser at beboerne hadde evne og vilje til å klore seg fast og skape et bysamfunn her innerst i elvearmen.
Høvdingene på Bratsberg og landets første større ingeniørarbeider
Gjennom en del av 1100-tallet hadde høvdingene på Bratsberg en helt ledende rolle i rikshistorien en periode, men gå vi frem til midten av 1500-tallet, står to tekniske nyvinninger frem som viser veien mot nyere tid. Det ene er den første gruve på Fossum, det andre reguleringen av vassdraget. Det var i 1539 at bergmester Hans Glaser tok opp en av de to første jerngruvene i landet nord for Ulvsvann. Gruven bærer navn etter ham og er sammen med Sognsvann gruve ved Oslo en av de to eldste jerngruvene i landet.
Å kunne ta i bruk vannkraft til drift av sager og møller var et annet epokegjørende teknisk fremskritt ved overgangen fra middelalder til nyere tid. For å kunne bruke vannsager måtte det gjerne foretas en viss form for vassdragsregulering. I Skotfossen satte en mann ved navn Mester Anders opp en dam for å regulere vannmengden. Omtrent samtidig ble det brent vannrenner gjennom Eidet ved Skien for å skaffe vannløp til sagene. Professor Alexander Bugge karakteriserer disse to arbeidene som ”de første større ingeniørarbeider vi kjenner i Norge”, og han betegner Mester Anders som ”den første vannbyggingsingeniør i Norge”.
Den første frimenighet og baptistmenighet
Fra 1800 - tallet og fremover blir det tettere mellom ”norgesrekordene”. Og ingen vil vel undres over at noen av disse er satt innenfor feltet frireligiøst menighetsliv. Dissenterloven av 1845 la sammen med opphevelsen av konventikkelplakaten i 1842 forholdene til rette for frimenighetsbevegelser ved at det ble tillatt å tre ut av statskirken og stifte nye trossamfunn. Det var nye liberale ideer på1800 - tallet, bl. a. i synet på religion, som oppløste kirkens gamle forkynnelsesmonopol. Frimenigheter som ble dannet i en rekke byer sist i 1850 - årene fører sin historie tilbake til den menighet som presten G. A. Lammers dannet i Skien i 1856. Det var den 19. mars dette året at Lammers søkte avskjed fra sitt presteembete ut ifra sin ”Pligt mot Gud, Kirke, Fædreland, Sandhed og Samvittighed” og sammen med 23 andre kort tid etter dannet en egen menighet. Medlemstallet økte snart til 200. Denne eldste norske frimenighet regnes som utgangspunktet for de fleste menighetene innenfor Det Norske Misjonsforbund (stiftet i 1884). I Skien regner man således en ubrutt linje fra lammersmenigheten til Betania, som ble organisert i 1883.
Andre menigheter kom utenfra og slo rot her. Den første baptistmenighet i Norge ble stiftet på Tollnes i Solum i 1860 av den danske predikanten F. L. Rynker og hadde 9 medlemmer til å begynne med. Lammers så ikke med blide øyne pådenne konkurranse som oppsto i hans nærhet av baptistene som ”i længre Tid have søgt at fiske i rørte Vande iblandt os”. Men en ”norgesrekord” ble det i alle fall ut av dette også. Og det bedehus som Lammers lot bygge i 1853 påprestegådens grunn - den første bygningen som er blitt kalt ved dette navn i landet - markerer ytterligere Skien som et tidlig frireligiøst arnested.
Den første tremasse
Et visst religiøst element var det også i en annen begivenhet noen å senere, nemlig den første produksjonen av tremasse som ble satt i gang i Skien. På Eidet tok H. C. Hansen sammen med sin far, mølleren og haugianeren Hans Abraham Hansen Bakkene, Nils Kittilsen og oldermann Hans Abrahamsen i 1869 - 70 som en av de første i landet til med å slipe tre til tremasse. Hansen hadde lest i en tysk avis om en oppfinnelse som gjorde det mulig å male tre til et mel som en kunne fremstille papir av, hans far mølleren var slått av at prisen på melet var like høy som prisen på rugmel, ”og da træe er adskillig billigere end rug, saa maa der da være penger at tjene paa at male dette træmjølet," resonnerte han. Hans Abraham Hansen Bakkene var haugianer, og for disse sto økonomisk foretaksomhet sentralt i gudsdyrkelsen. Hauge fremholdt at den kristne skal være fllittig i sitt jordiske kallsarbeid, og rikdom var et tegn på Guds velsignelse. Det var bare å sette produksjonsapparatet i gang.
Elektrisk jernbane, lys og helautomatisk telefonsentral
Tiden omkring 1900 var en industriell ekspansjonsperiode. Hos oss kan vi knytte bruken av elektrisiteten til Laugstol Bruk, som i 1885 som det første elektrisitetsverk i landet kunne levere strøm til private abonnenter. Et annet pion屍tiltak var den første elektriske jernbane i Skandinavia som ble anlagt ved Skotfoss Bruk i 1892. Fra fabrikken gikk et spor på1,5 km. ned til utskipingshavna på østpynten av Røråsen, og toget transporterte papirruller ned til kaia og cellulose og råstoffer opp til fabrikken.
Automatisering av telefonen var enda et område hvor Skien var tidlig ute. Skiens Telefonforening kunne i 1920 ta i bruk Skandinavias første helautomatiske telefonsentral, hvor man ved å slå nummeret kom direkte til abonnenten uten først å ringe opp den manuelt betjente sentralen som så satte over. Mange som var vant til den gamle telefonen med telefondamer og apparat med sveiv, fryktet at den nye velgerskiven skulle volde for meget bryderi. Disse kunne imidlertid la seg berolige av driftsbestyrerens ord i en brosjyre som ble distribuert til alle telefonforeningens medlemmer: ”Denne talen med et mellemledd og venten virker ofte i høi grad irriterende. Å dreie velgerskiven virker derimot beroligende...”
Norgesrekord i norgesmesterskap
En presentasjon av norgesrekordene er neppe fullstendig uten at vi tar med alle de fotballnorgesmesterskap som er blitt hentet hjem til vår by. Riktignok ble norgesmesterskapene den første tiden avviklet i løpet av en helg og med få deltakende lag, men etter hvert utviklet de seg i bredde og omfang. Det siste ble tatt i 2000, og det er foreløpig ingen andre norske klubber som har oversteget antallet. Og mesterskapene blir godt husket i byen.
Miljø og forgrunnsfigurer
Nyheter kan ha sitt utspring i mange forhold. Naturgitte forutsetninger, personer med ideer, økonomisk grunnlag eller et utviklende miljø kan være årsaker til at noen er tidlig ute med noe nytt. Vassdragsreguleringene med brenningen av sagrennene på 1500 - tallet var betinget av at det var tyske bergverksfolk i distriktet, det var f. eks. bergmester Hans Glaser på Fossum som sto for brenningen av den ene av sagrennene på Eidet på1500 - tallet. Evnen til utnyttelse av vassdraget er i det hele gammel i byen og var en forutsetning for at mølleeiere flyttet tankene over fra maling av korn til sliping av tre med bruk av den samme teknologien. Og fotballens tidlige utvikling i Skien, som la grunnlaget for en rekke norgesmesterskap i tiden fra omkring 1905 og fremover, skyldtes i første rekke en ung kontorsjef ved Skotfoss Bruk, Ludvig Forwald, som arbeidet for å ”oversette” spillet fra engelsk til norsk, introduserte norske betegnelser påspillerne, beskrev spillet og den enkelte spillers oppgaver og gikk foran med synspunkter på hvordan regelverket skulle tolkes og forstå.
Det er neppe noen grunn til bruke ”rekordene” for å fremholde at Skien er mer enestånde enn andre byer. Derimot er de godt egnet til å illustrere viktige epoker og endringer i historien: overgangen fra middelalderens statiske og kollektive tenkemåte til renessansens ide om det enkelte menneskes iboende muligheter til å bedre sine livsvilkår, bl. a. gjennom å foredle naturen. Fra 16- og 1700 - tallets ide om eneveldets hegemoni påalle områder, bl. a. det religiøse, til 1800 - tallets liberalistiske tanker innenfor områd er som religion og økonomi. Eller det industrialiserte samfunnets fellesskapsfølelse som skaper grunnlag for store folkebevegelser med felles mål innenfor religion, avhold og idrett. Innenfor alle disse områd ene finner vi personer som nyskapere og iverksatte de nye ideer. Og noen av dem hadde faktisk sitt tilhold også her hos oss.
Bildetekster:
Eidet - et område for tidlig industrialisering. Her ble de første større vannreguleringsarbeider i Norge utført gjennom utbrenningen av vannrenner for oppgangssager på1500 - tallet. Omkring 1870 ble landets første tremasse produsert her. Foto fra ca. 1880.
Ungdomsbilde og selvportrett av presten G. A. Lammers. ”Skien var det Sion som alle skulle hen til,” het det da den lammerske vekkelse var på sitt heftigste i Skien i 1850 - åene.
Tremasseplate. Prøve på den første tremasse som ble laget i Skien.
Laugstol Bruk med elektrisitetsverket i bygningen til venstre. Foto: R. Nyblin.
Jernbanen påSkotfoss Bruk - den første elektriske jernbane i Skandinavia. Vi ser lokomotivet ”Eikonet” med traller med papiruller.
Skandinavias første helautomatiske telefonsentral, tatt i bruk i Skien i 1920.
Vi lar laget som hentet hjem Odds tiende norgesmesterskap i 1926 representere de mange mesterskapslagene. Det 11. og foreløpig siste ble tatt i 1931. Dette er en norgesrekord som foreløpig ingen andre norske lag har slått.
Foto: Max Heilemann, Skien/Odds arkiv.
Fotos og gjenstander: Telemark Museum.
Litteratur:
Bugge, Alexander : Den norske trælasthandels historie. II s. 70 ff. Skien 1925.
Coll, A. L.: Skiensfjordens Industri i Tekst og Billeder. Kra. 1900.
Bilde: En av Haugianerne i skiensdistriktet var Hans Abraham Hansen påBakkane i Solum. Han var p計irket av Hauges ideal om økonomisk foretaksomhet. Han anla møller ved Elstrøm og ved Langefoss i Skien. Han var ogsåden første som drev med produksjon av tremasse i Skien. Bildene viser gåden Hans Abraham hansen med familie og etterslekt påBakkene i Solum, kart over Elstrøm med møllebrukene og Eidet i Skien, hvor han hadde en mølle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar