Av Tor Kjetil Gardåsen
Vis meg din hage, og jeg skal i alle fall kunne si deg hvilken tidsperiode du lever i. Hagene i Porsgrunn uttrykker ulike tiders kultur, smak og stil. Fra den gamle prestegårdshagen på Sundjordet er det er stort sprang til villahagene på Brattås med sine vintergrønne busker. Vi skal ut på 200 års hagevandring i Porsgrunn.
Hager forteller om tid og stil. Å lese en hage kan gi oss et bilde av selve ånden i et tidsrom. Prydhager er først og fremst estetikk og viser folks smaksidealer på et bestemt tidspunkt. «En hage vil kunne pirre alle våre sanser og gi oss rike følelsesmessige opplevelser,» skriver hagehistorikeren Madeleine von Essen.
Geistelig blomsterprakt
Et flott tilskudd til byens hagehistorie fikk Porsgrunn i juni da den rekonstruerte prestegårdshagen ved Porsgrunnsmuseene kunne åpnes. På grunnlag av historiske kilder og spor i bakken lot det seg gjøre å gjenskape en byhage med røtter helt tilbake til renessansetidens hageidealer.
Neste tidsperiode kan vi finne på Borgestad. Her har hagen barokkens (1600-tallets) karakteristiske akse - en lang rett sentral gang fra midten av hovedbygningen og ned mot elva. Omkring denne ligger det bed og terrasser. Barokkhagene skulle inneholde både lange bed og «vannkunster». Barokkhagene skulle være en pompøs ramme rundt stormenn og deres makt og ha stram struktur og en vegetasjon som ble tuktet, på samme måte som man gjorde med stormannens undersåtter. Åpninger mellom trærne rundt hagen ga uendelige perspektiver.
1700 - tallet var landskapshagenes stil. Mennesket betraktet seg nå som en del av naturen, og den «naturlige» natur skulle være forbilde for hagene. Dette hageidealet ble særlig dyrket i England, og den engelske landskapsstilen for hager tilsa myke former og frittvoksende trær. Dessuten ble ulike elementer plassert ut i hagene, slik som klassiske templer, lysthus og grotter. Stier, bed og alle former fikk slyngede konturer, trær og buskas ble plantet sammen i «klumper». Beitelandskapet ble et forbilde. Mange av de gamle lystgårdene rundt Porsgrunn hadde slike hager.
Hager med mye rart
Hagen på 1800 - tallet er knyttet til borgerskapets fremvekst og til romantikken. Hagen på Mule Varde er et godt eksempel. Nå skulle hagene fremstå med slyngende singelganger og gressplener overstrødd med fargesterke bed og sjeldne trær og busker.
Dette var sveitserstilhusene hager, og vi finner nedslag av det i mange av Porsgrunns boligområder fra tiårene omkring 1900. Sjøfolk som kom hjem pyntet med konkylier, gallionsfigurer og annet rart. Slike hager inneholdt elementer fra alle tider og steder, bl.a. eksotiske gjenstander som minnet om fremmede kulturer. Hagekunst var imitasjonens kunst med konstruerte scenerier.
Hagen skulle være fargerik og frodig. Dette er blomstenes hager, ofte med blomsterbed midt på plenen. Også busker fikk sin naturlige plass her sammen med hagemøbler. Mens landskapshagen på 1700 - tallet skulle etterligne naturen mest mulig, var romantikkens hage et menneskeskapt produkt. Å formklippe busker ble ofte gjort. 1800 - tallet var gartnerens århundre. De fikk utfordringer med å dyrke frem planter som var utfordrende for norsk klima. Til hjelp hadde man veksthusene, der plantene ble oppbevart om vinteren og båret ut om sommeren. Også planter fra andre deler av verden ble importert. Gressklipperen, en oppfinnelse fra 1830 - årene, gjorde det mulig å skape en fløyelsglatt grønn gressplen som bakgrunn for disse merkverdige og fargesterke plantene.
Sosialdemokratiets hager
1900 - tallets hager ble på mange måter en reaksjon mot de overdådige hagene på 1800 - tallet. I 1920 - årene overtar den strammere nyklassisismen, og fra 1930 - tallet funksjonalismen, som dyrket enkelhet, rasjonalitet og saklighet. 1950 - årenes villahager er også interessante som et uttrykk for etterkrigstidens likhetsideal. Her har hagene store arealer bare med plen. Utover denne er det spredt enkelte frukttrær og bærbusker. Nettinggjerde og port med sementstolper hører gjerne med til slike hager.
Luksuriøst 1980 - tall
Overdådigheten kom imidlertid tilbake i 1980 - årene. Nå vant sansen for hager med et luksuriøst og påkostet preg innpass i Norge, bl.a. med nålebusker som var grønne hele året. Betongheller og kantstein sammen med dekorelementer preget disse hagene, som vi finner i byggefeltene fra 1980 - og 90 - tallet. 1950 - årenes likhet og nøkternhet er nå erstattet av et ønske om en hage som skulle vise økonomisk investeringsevne og materiell fremgang. Samtidig ble det vanligere å reise til syden, og man hentet hjem litt impulser herfra.
Som så mye annet gjenspeiler hagene våre tanker og forhåpninger, enten hagen skal vise eneveldig makt som under barokken, likhet med naboen som på 1950 - tallet eller troen på en evigvarende børsoppgang, slik som på 1980 - tallet.
Litteratur: Madeleine von Essen: Hager til lyst og nytte. 1997.
Bilder:
IMG 2015
GAMMELT: En hage med gamle røtter er den nyåpnete prestegårdshagen på Sundjordet.
IMG 2025
STEMNINGSFULLT: En dybdevirkning og mange slags vekster kjennetegner romantikkens hager, slik som her på Mule Varde. Disse hagene fra andre halvdel av 1800 - tallet hadde gressplener gjennomskåret av slyngende singelganger og var overstrødd med blomsterbed og busker. Hagene skaper forunderlige og rare stemninger.
IMG 2020
PLENBED: Hagene på slutten av 1800 - tallet hadde fargerike blomsterbed ute på plenen med form som geometriske figurer.
IMG 2011
EKSOTISK: Fremmede planter fra varmere strøk ble båret ut om sommeren, slik som her ved prestegården i Porsgrunn.
IMG 2005
LIKHET: Et gløtt inn i en typisk etterkrigshage fra 1950- 60 - tallet på Herøya. Hagen er preget av nøkternhet med store plenarealer med frittstående stauder og frukttrær. Hagene fra denne tiden uttrykker sosialdemokratiets likhetstankegang.
IMG 1985
NÅLETRÆR: Busker og trær som er grønne hele året preger hagene fra 1980 - tallet. 1980- og 90 - årenes hager er rikt beplantet og utstråler økonomisk optimisme. Kjøkken, bad og hage var hjemmets investeringsområder på denne tiden.
IMG 1987
VINTERGRØNT: Tujaer på rekke og rad som skjerm i hage fra 1980/90 - tallet.
----------
Plene var som en teppebakgrunn for dekorative elementer i 1800 - tallets hager.
effekter som skal vise økonomiske fremgang og kjøpekraft.
Grotten på Mule Varde - et gammmelt hagemotiv.
De hager vi ellers kan oppleve i Porsgrunn i dag er nok av nyere dato. Det meste føres tilbake til 18- og 1900 - tallet. Men både i store og små hager kan vi se spor av gammel og ny tid.
Funksjonalismen
Den kjente og avholdte arkitekten Johs Borchsenuis hadde en hage ulikt mye annet i Porsgrunn. Ett utslag av hans funksjonalistiske grunnsyn på tilværelsen var at han mente naturen skulle gå sin gang uavhengig av menneskenes inngripen. Dette preget også tomten rundt huset hans, hvor naturen fikk pleie seg selv. tett og frodig løvverk omrammet den trivelige mannen i sitt «tårnhus».
Et annet utslag av funsksjonalismen, som var mer i stil med den enkle arkitekturen, var en enkel hage.
Hagenes arrangement av plener, spaserganger og bed var i 1800-tallsutforming med blomsterbed midt på plenene og grusganger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar