Skrevet av Tor Kjetil Gardåsen etter nedtegnelser av Kaare Svalastoga 1941
Det har vært en vanlig oppfatning at livet på øyene var preget av den gamle tida lenger enn andre steder. Dette gjaldt bl.a. tradisjoner og folketro, som var levende langt frem i tid. Professor Kaare Svalastoga skrev i 1941 opp folkeminnestoff på Store Arøya etter Nikolai Nilsen på 100 år, sønnen Bernhard og datteren Josefine.
De fortalte at til fisket var det knyttet ulike trosforestillinger. Dersom en møtte et kvinnemenneske når en dro ut for å fiske, kunne det gå riktig galt og bli dårlig fiske. Kvinner bragte i alminnelighet ulykke i forbindelse med fisket, de måtte heller ikke skritte over fiskeredskapen, og det var uheldig å ha kvinnfolk med seg i båten.
Til kobben (selen) var det knyttet tilsvarende trosforestillinger. Hvis den dukket opp foran båten, betyde det at det ville gå galt den dagen.
Også underjordiske, bergfolk, hørte med til folks forestillingsverden. Nikolais far bodde på Auen i Eidanger. Der mente de at de hørte bergfolka flere ganger. Inni i fjellet like ved huset hørte de klokker slå i fjellet. I Stokksund viste det seg en gang en liten mann kledd i rødt og hvitt med topplue. I Sandvika på Håøya så de en gang to jenter i en pram som gikk opp i en sprekk i fjellet på størelse med en bordkniv og var borte et kvarters tid. På holmen Dyna ble det sett både mennesker og sauer som folk mente hørte til de underjordiske. (Utdrag av nedskrift i Norsk Folkeminnesamlings arkiv)
(Publisert i Kystguiden Telemark (2000))
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar