Tekst: Tor Kjetil Gardåsen
Det er ulike teorier om hvordan skapet som møbel kan ha blitt til. Noen har sett begynnelsen til skapet i en kiste som ble satt på høykant med lokket som dør og innredet med hyller, noe som ga bedre oversikt over innholdet enn en kiste man dukket nedi. Innebygde nisjer i vegger kan være en annen forløper, eller rett og slett hyller på veggen. Sannsynligvis kommer vi aldri til bunns i skapmøbelets forhistorie.
Det vi kan slå fast er imidlertid at skap utgjør en flora av former og typer. Allerede vår første folkelivsforsker, Eilert Sundt, funderte over dette da han reiste rundt i landet i 1850 - årene. “Det skulde være artigt at have en samling af fremskabe og høisædes-skabe, fra ældre og nyere tider og forskjellige bygdelag, stående i en rad og altså fremstillende kunstens stigen og smagens forandringer,” skriver han. Det er folkemuseumstanken som Eilert Sundt her er inne på, og det var gjenstandssamlinger som dette som publikum fikk anledning til å studere da et stort antall folkemuseer med samlinger av bygdekunst ble etablert noen tiår senere.
Framskapet på stas
Skap vant innpass hos bøndene på 1600 - tallet og ble et møbel som skulle få en fremtredende plass i rommet. De store utvendige flatene som skapene hadde ga god mulighet til å gi dette møbelet en dekorativ utforming.
Det var framskapet som ble det mest dominerende i bondestuene og som det ble knyttet særskilt prestisje til. Framskapet besto av en dypere underdel og en grunnere overdel enten med åpne hyller eller med dører. Hyllene var for tallerkner, krus og kanner, mens underdelen ofte var matskap. De første framskapene var nokså små og sto oppå den veggfaste benken eller pallen som gikk rundt stua. Noen framskap var imidlertid ikke laget for oppbevaring i underdelen i det hele tatt, men var derimot nedgang til kjelleren under huset. I slike stuer kunne uforvarende reisende som kom til gårds plutselig se husets folk forsinne inn i den lave underdelen av skapet for så kort tid etterpå å komme ut av samme skap med mat- og drikkevarer.
Framskapets form og dekor var preget av motestilene, slik de ble utformet i den enkelte bygds eller den enkelte snekkers formspråk. De tidlige framskapene var av renessanseform, prydet med rektangulære fyllinger, og i mange av fjellbygdene ble renessanseformen på framskapene så sterkt innarbeidet at den holdt stand gjennom alle senere stil- og motskiftinger. Dette var f. eks. tilfellet i Vest - Telemark, hvor framskapene ble utstyrt med en stor mengde små fyllinger eller speiler - et stort og puslete snekkerarbeid som i mange tilfeller ikke tjente til annet enn å gjøre rommet urolig. I andre distrikter fikk barokken overtaket, og skapene preges av en frodig treskjærerkunst, slik som i Gudbrandsdalen.
Skap var i de veggfaste innredningene i bondestuene ofte bygd sammen med seng og dør til en helhet med en kraftig kronelist som bandt det hele sammen. “Ofte på ein meistarleg måte hev handverkaren bygd alt i ein heil og dåmleg (vakker) samverknad, til eit interiør so felleleg (passende) og fagert at det hev vori til hugnad (glede) og lærdom for husbunadarkitekten den dag i dag,” skriver Rikard Berge om slike samstemte interiører i Vest - Telemark.
Det daglige bruksskapet
I tillegg til det staselige og dominerende framskapet, fantes det et annet skap i bondestuene, langt mer unnselig og mindre påaktet, men ikke mindre viktig i det daglige husstellet. Dette skapet sto gjerne rett inn for døra til stuerommet. Det ble ofte kalt matskap og ble brukt til mat og dekketøy. Det var et daglig bruksskap, ikke så fint og gjevt som framskapet, som var stasmøblet, og mindre påaktet i folkekunstsammenheng. Dette skapet var imidlertid i bruk langt fremover i tid, og det levet også videre i nyere hustyper. Dette skapet kunne ellers bli brukt til å sette melka i trau og bunker for at den skulle bli sur og fløten gå opp. Bunker var lave, flate laggete trekar som hørte til det gamle melkestellet som var i bruk inntil moderne bearbeidingsmåter med separering vant innpass i annen halvdel av 1800 - tallet.
Husbondens skap for brennevin og privatsaker
Hjørneskap (kråskap, roskap) var å finne i de aller fleste bondestuer i eldre tid. Hjørneskapet kunne være et enkelt skap med en dør uten midtrom, eller to skap med åpent midtparti mellom. Hjørneskapet hadde et trekantet eller femkantet tverrsnitt. Dets plass var i hjørnet ved høystetet, rett ved bondens plass for enden av bordet, og det var oppbevaringssted for hans private saker - papirer, bøker og klunkeflaske med brennevin til bruk ved passende anledninger, f. eks. når en handel skulle sluttes eller en tømmermerker skulle blidgjøres slik at han ikke ble for snau på tømmermålet. Hjørneskapet sto ofte på en benk og var en del av den veggfaste innredningen i de eldre stuene.
Hengeskapene var prydskap
Hengeskapene, som var mindre skap, var en annen vanlig skaptype. Det hang på flat vegg og var firkantet i grunnformen. Hengeskapene hadde krone av ulik utforming, enten rektangulære eller rokokkoens “krulla byglekrunur” der to krøller sto mot hverandre på hver sin side av midten. Også hengeskapene var til små personlige eiendeler og nøkler. Det er blant hengeskapene vi ofte finner de vakreste skapene, små forseggjorte arbeider som er egnet til å vekke begeistring for folkekunst og bygdehåndverk.
Skatoll med hemmelig rom
Skatollet med sin skrå klaff til å felle ned ble et vanlig møbel fra omkring midten av 1700 - årene. På flatbygdene fortrengte det de eldre framskapene i stueinnredningene. Den nedslagbare klaffen egnet seg som skriveklaff, og innefor den fant man et arrangement av skuffer, midtskap og dokumentskuffer skjult bak dekorative halvsøyler. I skatollet var det gjerne hemmelige rom, skuffer med dobbel bunn eller skuffer som først kom til syne når en skuff eller en seksjon av interiøret var løftet ut. Skuffene ble oppbevaringssted for papirer, gjerne husbondens private og de som vedrørte gården og driften av jord og skog. Skuffene i skatollet var “hellig sted” og forbudt område for andre. Det var innholdet i disse skuffene som kona i huset måtte benytte anledningen til å “sjå over” mens mannen sjøl var på Hamar med slakt, slik det synges om i Prøysens vise. Skuffer og skap bak skatollets skrå klaff var omgitt av et mystikkens og høytidelighetens skjær.
Mange skatoll hadde overskap. De ble ofte anskaffet senere etter hvert som en fikk råd. Overskapet ble i mange tilfeller et utstillingssted for hustets kostbarheter. Åpnet en dørene til overskapet, kom husets sølvskjeer til syne - hengende etter hverandre i en skjekam, et vannrett bord med slisser. Her hang de blinkende på rekke og rad, og den besøkende kunne telle antall og størrelse og gjennom det danne seg et bilde av formuen i huset.
Skatollet ble i mange bygder ansett som et viktig møbel. “Det virker som om dette var noe av et kulturelt merke, en nødvendig del av innredningen,” skriver Vegard Lie fra øvre Solør. “Dette måtte en ha for å være en av gruppen. Antagelig lå det sterke identitets- og statusmessige føringer bak. Vi kan se dette av den sterkt normerte utførelsende har.”
Dragkiste og kommode - europeiske innslag i møbelverdenen
Dragkista var et møbel som oppsto i barokken. Dragkista har skuffer som en drar ut, så det blir en “drag-kiste” i bokstavlig forstand. Dette møbelet hadde først og fremst sin utbredelse i byene, bynære bygder og flatbygdene fra 1700 - tallet og 1800 - tallet, men vant ikke inpass i fjellbygdene.
Dragkistene kunne være kostbare og forseggjorte stasmøbler. På prakteksemplarene finner vi innlegginger i intarsia, tre i ulike fargenyanser lagt i mønstre og av og til i figurer. I nedre Telemark finnes det flere dragkister med intarsiaarbeid etter en foreløpig ukjent intarsiakunstner, som har fått navnet “allegorimesteren”.
Mindre enn dragkista er kommoden, opprinnelig et fransk møbel. Det er først omkring midten av 1800 - tallet de får noe utbredelse i bondemiljø.
Utover på 1800 - tallet kommer det flere nye møbeltyper. Ett av empirens møbler var større hjørneskap eller hjørneskjenker. I senempiren får disse buet front og rommet dekketøy av steintøy, fajanse og senere porselen. De hører med til den modernisering av interiørene som skjedde på 1800 - tallet med et mer borgelig livsmønster som forbilde, og de erstattet funksjonene til framskapet.
Skapet i ulike utgaver har fulgt huset gjennom århundrene. Fra de første framskap ble satt inn i årestuene og markerte bruddet med middelalderens boskikk og grove innbo og frem til den borgerlige mote i storgårdsinteriørene på 1800 - tallet har skapet vært ramme om huslivet - fra det hverdagslige strev og arbeid til den storslåtte festlighet. Et skap måtte inngå alle hus og miljøer, og jo flottere skap, jo større glans kastet det over hus og beboere.
Litteratur:Trond Gjerdi: Møbler i Norge. 1976.
Vegard Lie: Møblene i øvre Solør 1650 - 1850. 1977.
Eilert Sundt: Om bygningsskikken på landet i Norge. 1862.
Rikard Berge: Vinje og Rauland III.
Bilder:
Bilde 1. Framskap, tallerkenhylle og matskap føyd sammen til en helhet. Gjenstandene som ble stilt ut i skapets hyller ga god anledning til å signalisere verdien på gård og skog på en indirekte og diskret måte. Steintøy ble, da dette var nytt og kostbart, et slikt symbol som viste gårdens evne til å omsette skogen i penger. Fra Bergerud i Flesberg, Numedal 1776. Interiør snekret og malt av Thore Kravik.
Fra Johan Meyer: Fortids Kunst i Norges Bygder. Numedal II.
........
Bilde 2. Skatollet gjorde mye av seg i rommet. Skatoller med overskap som var vanlige på flatbygdene, fremsto ofte som pompøse innslag i interiøret. Her har regence og rokokko gitt mye av formen til skuffer, klaff og overskap. Bygdemøblene ble skapt i møtet mellom europeisk motestil, lokal tradisjon og den enkelte håndverker. På flatbygdene var skatollet - med eller uten overskap - et vanlig møbel som ble ansett som en nødvendighet i de fleste hus. Maling av møbler kom i bruk i annen halvdel av 1700 - tallet i disse strøkene. Interiør fra Grimsrudbygningen på Hedmarksmuseet med skatoll fra Furnes.
Foto: Hedmarksmuseet og Domkirkeodden.
........
Bilde 3. Gudbrandsdalsskurdens monumentalitet og overdådighet slår oss i møte i dette skapet fra Klones i Vågå skåret av Ola Teigeroen i 1789. “Disse skabe ere ikke blot tilnytte i stuen, men bidrage væsentlig til dens prydelse; på den have altså vore bygde-snedkere viist os prøver på sin kunst,” skriver Eilert Sundt om disse gudbrandsdalsskapene.
Fra Johan Meyer: Fortids Kunst i Norges Bygder. Gudbrandsdalen.
.......
Bilde 4. Matskapet og framskapet - to vanlige og uunnværlige skap i stuene. Fra Lillestue - Koppang i Stor - Elvdalen. Fra Johan Meyer: Fortids Kunst i Norges Bygder. Østerdalen II.
.........
Bilde 5. Dette lille hengeskapet fra Værås i Flesberg i Numedal er laget omtrent som en inngangsportal til en bygård fra 1700 - tallet.
Fra Johan Meyer: Fortids Kunst i Norges Bygder. Numedal II.
...
Bilde 6. Framskapet har vært ett av de vanligste møblene i bondestuene og forekommer i ulike former. dette skapet har tredelt front og overdel med en kombinasjon av hyller og skuffer. Framskap fra Nord-Glaheim i Veggli laget av Nils H. Kravik 1808.
Fra Johan Meyer: Fortids Kunst i Norges Bygder. Numedal II.
...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar