Fra Varden 1954.
Av Tor Kjetil Gardåsen
I to artikler skal vi ta for oss biler og bilkjørng i etterkrigsårene. Økende velstand gjennom 1950- og 60-årene gjorde at mange ønsket å anskaffe seg bil. Men bilene var få og kostbare. Dessuten kunne kunnskapene om biler og bilkjøring være nokså variable.
Mange ønsket å anskaffe seg bil i årene etter krigen, men mye var nytt og ukjent når det gjaldt bilkjøring. For de få som klarte å få kjøpetillatelse på bil og anskaffe seg et kjøretøy ventet det mange nye utfordringer. Nye sjåfører skulle prøve seg og gjøre sine erfaringer.
En følge av mangelen på biler i tiden etter krigen var at bruktbiler sto høyt i pris, og det var nesten ikke grenser for hva som ble forlangt for brukte biler av varierende årsmodell og kvalitet. Importen av biler var begrenset, og først i slutten av 1950 - årene dalte prisnivået. “Bruktbilprisene er nede i det halve fra i fjor,” kunne bruktbilhandler Skaane på Klosterskogen berette i juli 1958 da Varden laget reportasje fra hans bruktbilforretning. Man kunne nå få en bruktbil for 2 - 3000 kroner, og årsaken var at markedet ble oversvømmet av nye modeller. «Folk innser at de ikke kan forlange 5 - 6000 kroner for eldre bruktbiler lenger,» uttalte Skaane. De mest populære merkene var Folkevogn, Chevrolet og Opel, og når nyere modeller av disse ble avertert, dannet det seg straks køer hos bruktbilforhandlerne. Men Folkevognen holdt seg godt i pris - selv en 3-4 år gammel modell måtte man betale 12000 kroner for. Folk kjøpte både før- og etterkrigsmodeller - det er en smakssak, mente bruktbilhandler Skaane.
Liten interesse for sikkerhet
Sikkerhet i bil ble det foreløpig vist liten interesse for. “Sikkerhetsbelter i bil er ikke særlig kjent her i landet,” skrev Varden i april 1960 da avisen hadde en reportasje om Torkjell Sannes i Gjerpen - en av de få telemarkinger som hadde montert sikkerhetsbelte i bil. Fenomenet var da så sjeldent at det påkalte interesse fra pressen. “Det er blitt en vane,” uttalte Sannes, og var uenig i det som enkelte hevdet at det ga en falsk trygghetsfølelse. “Dermed er det ikke sagt at farten skal økes når sikkerhetsbeltet er på,” understreket han imidlertid.
De fleste regnet imidlertid med at de ville klare å holde seg for i en eventuell kollisjon. Folkevognen var lenge utstyrt med et plasthåndtak til dette på passasjersiden.
Avisene så det likevel som sin oppgave å gjøre seg til talerør for god trafikkultur og samarbeidet med politiet om dette. Ved en trafikkontroll på Broene i april 1960 delte politiet ut sikkerhetsbelter til eiere av eldre vogner med lys, bremser, retningsvisere og annet i full stand.
En annen prøve gikk ut på i se hvordan det sto til med trafikkulturen hos bilistene. Hvordan var det f. eks. med å hjelpe medtrafikkanter som var kommet i vanskeligheter? En prøve ble foretatt i april 1960 der Vardens medarbeider agerte hjelpetrengende bilist og sto på hodet i motoren med åpent panser, først på Bøleveien, senere ved Fjærekilen, for å se hvor mange bilister som stoppet for å hjelpe. Resultatet var nedslående. Bare 1 av omkring 150 sjåfører stoppet opp. De fleste sjåførene så helst en annen vei og tråkket ennå hardere på gasspedalen når de fikk øye på den uheldige bilist, kunne avisen meddele. Hensikten var å dele ut bilbelter til de som stoppet, men etter å ha stått et par timers tid for å bli kvitt sikkerhetsbeltene, måtte man returnere tilbake til redaksjonen med resten av beltehaugen. Bilistene fikk kollektivt sitt pass påskrevet i avisen etter denne hendelsen.
Moped til 14-åringer
1950 - årene gjennomstrømmes av liberale holdninger til bil og trafikk. “La også 14-15 åringer få kjøre moped,” uttalte bilsakkyndig Arnold Rønning til Varden i 1957. Mopeden var blitt et umåtelig populært kjøretøy, og avisen kunne melde om “run” i forretningene etter dem. “Mopeden er fremtidens sykkel,” kunne Statens bilsakkyndige begeistret uttale, og han mente at en senking av aldersgrensen hadde mye for seg. Da kunne skolebarn på den høyere skole som hadde lang skolevei kjøre til skolen. Noen fare i trafikken så han ikke i dette, å kjøre en moped var like lett som å kjøre en sykkel, men det ville være en fordel om den yngste årsklassen avla en slags “eksamen” i trafikkregler, mente han.
Mopeder ble produsert lokalt mange steder - også i Skien. I 1956 var Termoluxfabrikken i ferd med å utvikle sin moped, Termopeden, som fabrikken i første omgang produserte 1000 stykker av. Delene ble laget i fabrikkens avdeling på Klosterskogen, mens montering og lakkering foregikk i avdelingen på Vaddrettet.
Kontrollert promillekjøring
Grunnleggende ting måtte utprøves i denne massebilismens tidlige barndom. Var det f. eks. farlig å kjøre med alkohol i blodet, eller kjørte man tvert imot litt tryggere med dette? For å få svar på dette arrangerte Motorførernes Avholdsforbund en prøve på Odds Sportsplass i november 1956. I alt deltok 15 sjåfører. Disse kjørte først en 70 meter lang, temmelig vanskelig opptrukken bane med mange trafikkfeller. Deretter fikk sjåførene hver sin dram og kjørte annen etappe 15 minutter etter at glasset var tømt. De hadde da en promille på 1.
“Det er ennå for tidlig å uttale seg med sikkerhet om resultatet av “promillekjøringen”,” konstaterte avdelingssjef Ole S. Kristoffersen ved politikammeret etter prøven, men det er ikke tvil om at alkoholen nedsatte deltakernes kjøreferdighet, kunne han meddele. Likevel ga prøven en del uventede resultater. Størstedelen av deltakerne avla f. eks. runden i påvirket tilstand på adskillig kortere tid enn i edru tilstand. Avdelingssjef Kristoffersen kunne imidlertid ikke si om det var en fordel å kjøre hurtigere under alkoholens påvirkning. Noen viste overdreven forsiktighet, noen overdreven råkjøring. Brannkonstabel Leif Eriksen var en av dem som kjørte bedre under påvirkning av alkohol. “Da jeg hadde drukket opp min del av konjakken, følte jeg meg mer fri og hadde fem prikkfrie poster, mot bare to i første ,” uttalte han. “Jeg tror at et menneske kan kjøre like godt med en slik promille som når man ikke har drukket, men det lønner seg likevel å holde seg på den riktige siden av loven,” uttalte han. En del av deltakerne oppnådde bedre resultat ved annen gangs kjøring, men de fleste slapp best fra sin første tur bak rattet.
(Trykt i Skiensposten 15. juni 2005)
Bildetekster:
Bilde Skaanes bilforretning
Bruktbilbutikk i skogen. Mellom furustammene kunne en velge og vrake mellom førkrigs- og etterkrigsmodeller av amerikansk eller europeisk opprinnelse. Prisene på bruktbiler i årene etter krigen var høye, men dalte utover i 1950-årene etter hvert som importen av nye bilder økte. Fra Skaanes bruktbilforretning på Skogplassene.
Foto: Varden, ant. Stenstadvolden/Telemark Museum 30/7-1958.
Bilde 2.
Selv ved kollisjoner forårsaket av høy hastighet fant lensmennene ingen å klandre. En drosje som i stor fart kjørte inn i en møtende buss i en sving på Klosterskogen, fikk hard medfart. Lensmannen i Solum kom til og foretok oppmålinger, men betegnet sammenstøtet som et «hendelig uhell» der ingen kunne lastes. Foto: Varden, ant. Stenstadvolden/Telemark Museum 25/2-1960.Åft bilde 4.
Mopeden ga ungdommen en ny aksjonsradius, og entusiasmen var stor i 1950-årene. Bilsakkyndig Arnold Rønning var full av begeistring og uttalte til Varden at 14-15 åringer burde få moped - «fremtidens sykkel». Trafikkfaren var ubetydelig, mente han. Foto: Varden, ant. Stenstadvolden/Telemark Museum 10/4-1957.Annonse Puch
Puch- mopeden ble forhandlet av Waldemar Christensen.
Fra Varden 1962.
Sparkstøttingister
Akende barn virket sterkt utfordrende på bilistene. Vreden vendte seg mot dem som drev med denne livsfarlige leken på trafikkerte steder. Foto: Varden, ant. Stenstadvolden/Telemark Museum 28/11-1956. Brandy special 3
Gir alkohol i blodet bedre eller dårligere sjåfører? Brennevin blir nøyaktig målt opp og utdelt til sjåførene inne i kjelleren på Turnhallen før de skal ut og prøvekjøre på Sportsplassen i påvirket tilstand med rundt 1 i promille. Kontrollørene bærer hvite frakker. Dette understreker det vitenskapelige i eksperimentet. Odds gamle forturnere bivåner det hele fra veggene i bakgrunnen. Foto: Varden, ant. Stenstadvolden/Telemark Museum 4/11-1956.
Åft bilde 7.
Presisjonskjøring med og uten promille på Odds sportsplass. Resultatene fra prøvene var ikke helt entydige. Noen følte seg mere fri og klarte den hårfine manøvreringen mer presist etter noen drammer i Turnhallens kjeller. De fikk også flere prikkfrie poster etter å ha drukket opp alkoholen. Dessuten tilbakela flere av sjåførene runden langt raskere i annen omgang. Politikonstabelen i lang frakk er kontrollør og går god for lovligheten og seriøsiteten i det hele. Foto: Varden, ant. Stenstadvolden/Telemark Museum4/11-1956.
Bilde Varden- bil utfor veien.
Bilkollisjoner og utforkjøringer var alltid godt avisstoff, og fotograf og lournalist rykket gjerne ut. Her er det imidlertid Varden egen bil som har havnet utfor veien.
Foto: Varden, ant. Stenstadvolden/Telemark Museum .
---
I Gråtenveien på Gimsøy havnet en bil i en lyktestolpe i 1962. Den unge mannenen hadde tatt firmaets varevogn og la i vei utover broene i 80-100 kilometer i timen. To fotgjengere hadde for sikkerhets skyld hoppet over et gjerde for å unngå bilen. Bilen feiet inn over en gressplen, ble slynget rundt og knakk en lysstolpe. Dette resulterte i at stolpen ble kuttet tvert av og strømmen forsvant i nabolaget. Sjåføren forsøkte å kjøre videre, men kvalte motoren, og noen personer kom til og stede og fik dratt nøkkelen ut av tennningen.
Foto: Varden, ant. Stenstadvolden/Telemark Museum april 1962.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar