Stammefolket i porsgrunnsåsene (Trykt i Porsgrunnsposten)

 

Av Tor Kjetil Gardåsen

Klarer vi å betrakte vårt eget dagligliv som eksotisk og fremmedartet når vi stiller oss på utsiden og forsøker å se inn i det? Hva om vi prøver å se vår egen hverdag med en fremmeds briller og være sosialantropolog i vårt eget hjemmemiljø?

Vi tenker oss at vi nylig har ankommet til jorden fra en fremmed klode. Vi er her for første gang, og vi ønsker å utforske og forstå det vi ser. Vi har kommet til en kommune som heter Porsgrunn. Det folket vi skal studere bor i noen steile åssider i omegnen av byen med navn som Brattås, Stridsklev o. l. De fleste som bor her har hatt mulighet til å bosette seg på langt mer sentrale steder, men har likevel valgt skogen og ødemarken som sitt tilholdssted fremfor byen. Året er 2007.

Luksus blant trestammene

Hvis vi begir oss opp i åssidene, ser vi nokså snart at for denne stammen er boligen viktig. Husene deres, som ligger innimellom trærne, er elegant bygd, noen er til og med storslagne og prangende. En av grunnene til at de har bosatt seg her oppe i skogen er at det neppe ville vært plass til de store husene deres andre steder, og bare av denne grunn er de henvist til å bo her oppe. Husene er prikkfritt vedlikeholdte. I de fleste garasjer står det en eller to nye biler. Gårdsplassene er brolagt med betongstein som gir et luksuriøst inntrykk, og hagene har flotte vekster, ofte vintergrønne busker. Det meste bærer preg av overskudd og investeringsevne. Hvis vi gikk inn i husene, ville vi finne elegante og velstelte stuer med strøkne salonger. Badene ville være skinnende rene med blendende oppvisninger av servanter og dusjer. Man forstår raskt at alt dette må ha kostet en formue. Andre steder i boligen, slik som barneværelsene, kunne det imidlertid være langt mindre orden. Her kunne det herske et veritabelt kaos med leker, klær og sportsutstyr strødd over alt.

Hvordan skal vi forså det vi ser?

Kultur- og samfunnsvitenskapen lærer oss at menneskelige ting er symboler. Menneskets produkter er bærere av mening. Meningsinnholdet i symbolene skal forstås og tolkes av dem som budskapet er rettet mot. Hva forteller egentlig et slikt boliginteriør til de som har evnen til å forstå kodene?

I alle kulturer er status og prestisje sentralt. Prestisjen gir det enkelte mennesket verdighet og rang i samfunnet og forteller omverdenen hvem man er. Det er i kraft av symbolene at man er menneske. Trolig må mye av det vi ser oppfattes som bestrebelser knyttet til å si hvem man ønsker å være. Men hvorfor blir akkurat disse tingene valgt?

Det som denne stammen ønsker å vise frem gjennom sine flotte boliger og innredninger er trolig flere ting. Bl.a. ønsker man å vise frem sin dyktighet som arbeidstaker. Å skryte åpenlyst blir ansett som upassende i denne kulturen, men å gjøre det indirekte gjennom ting man anskaffer kan man gjerne gjøre. Dermed blir tingene viktige. Men de skal ha en viss anskaffelsesverdi og vise at det har kostet penger å erverve dem, i noen tilfeller en hel liten formue, slik som med biler eller baderom. Slike investeringer har en symboleffekt som vil forstås av andre i samme gruppe. Helt utenforstående ville trolig ikke skjønne hva man ønsker å si med en sofa eller en massasjedusj, men for de man omgås er symbolspråket velkjent og bidrar til å gi personen aktelse og anerkjennelse som et akseptert medlem av gruppen. Man viser ikke egentlig frem sine ting, men sine indre egenskaper, sin smak og sin dyktighet.

Pengene skal imidlertid ikke være tjent på en hvilken som helst måte. I Porsgrunn skal de være tjent gjennom hederlig arbeid, gjerne som lønnsmottaker og ved å være en dyktig, pliktoppfyllende og samvittighetsfull arbeidstaker. I Bærum kan de godt være tjent på forretninger eller aksjer.

Dette viser et verdisystem som er knyttet til forestillingen om at velstand skapes gjennom hardt arbeid og at sentrale verdier er dugelighet, omgjengelighet, tilpasning og underordning. Religiøs gudsfrykt og likhet i forhold til andre mennesker kan også høre med til verdiene.

Sosiale kvinner

Kvinnenes områder i disse boligene er stuene og kjøkkenet. I disse delene av huset utspilles kvinneligheten gjennom innredning og utvalg av ting. De fleste vil oppfatte kvinnenes stuer som ganske luksuriøse eller i alle fall en bestrebelse i denne retning. I forhold til dagligrommene til sine medsøstre i andre europeiske land fremstår norske kvinners stuer som de reneste paradeoppvisninger.

I disse rommene styrer kvinnene familiens sosiale liv. De arrangerer bursdager, venninneklubb og sammenkomster for slekt og familie. Stuer og salonger er sentrale bruksområder i dette kvinnearrangerte sosiale livet som består i å holde familie og vennekrets sammen.

Fortrengte menn

Mannen er derimot en langt mer tilsidesatt person i boligen. Han har lite han skulle ha sagt innendørs, og hans områder er randsoner i huset som garasjen, kjelleren og eventuelt snekkerbu eller verksted. Han sysler med sitt i utkanten av kvinnenes områder. Mannen er imidlertid svært aktiv utenfor hjemmets fire vegger og har et stort kontaktnett til kamerater og kollegaer. Mannen har ustanselig prosjekter på gang med snekring, mekking, idrettsaktiviteter og annet, og han har hjemmet mer som en stasjon som han stadig «stikker innom» enn et egentlig oppholdssted.

Hellige barn

Hvordan skal vi så forstå barnas områder i huset? I motsetning til kvinnenes ryddige salonger kan barnas områder fremstå som det reneste anarki når det gjelder orden. Barnerommene med sine hoppeslott og køyesenger er overfylte av leker, klær og utstyr. Mengden er intet annet enn uhorvelig.

Barna er en av denne kulturens fremste kultobjekter og dyrkes av foreldrene mer enn kanskje noe annet. De settes over det meste, muligens med unntak av foreldrenes egen karriere. Gjennom utstrakt bruk av barnehager søker man imidlertid å oppnå begge deler. Barn er statussymboler og behandles som hellige. På samme måte som man i andre kulturer bærer frem kostbare gaver til religiøse guddommeligheter, gir vi barna en ufattelig mengde ting i vår kultur. Ordenssansen hos en 5 - 10 - åring er imidlertid ennå ikke ferdig utviklet, og barnerommene med sin tingmengde illustrerer til fulle dette.

Det hverdagsliv vi lever er på ingen måte selvsagt. Gjennom handlinger som vi knapt tenker over styres vårt daglige liv av et utall bevisste eller ubevisste valg. Det selvfølgelige er ikke så selvfølgelig som vi tror. Vi er alle «programmert» inn i en kultur, og å søke å trenge inn i dens innerste vesen kan være en både spennende og tankevekkende opplevelse.

(Tidligere trykt i Porsgrunnsposten)

Bilder:
Familien besøker kjøpsentrene jevnlig. Kjøpesentrene er viktige for å kunne gjennomføre familiens ustanselige hjemmeprosjekter.

Bilde:

Husene er velholdte og bærer preg av overskudd. De er viktige for å fortelle omverdenen hvilken verdi man har som arbeidstaker, sin smak og sine evner.