Langs Frierfjordens bratte skrenter (Trykt i Porsgrunnsposten)

Saltbua 14 sept 2007 002

UT MOT FJORDEN: Saltbua - et nes i Frierfjorden med fabrikkene på Herøya langt bak.

Saltbua fyrlykt.

Bilde Versvika 11 mai 2008

ISDAM: En av de flottest utførte isdammene i Grenland ligger i Versvika.

Tunneller i den frodige løvskogen på kalkgrunnen ut mot Frierfjorden. Fra Versvika.

Bilde Versvika 11 mai 2008 144

MASTEFØTTER: Fire betongblokker ute i sjøen har vært fundament for taubanemast.

Bilde Versvika 11 mai 2008 219

BOPLASSIDYLL: Frodig og lysende forsommer i Bøkkerkåsa, en tidligere boplass ved fjorden.

Bilde Versvika 11 mai 2008 227
TROPISK HAV: Millioner av år har det tatt å bygge opp de kalkholdige lagene ut mot Frierfjorden.

Bilde Versvika 11 mai 2008 233

MYE KLATRING: Skrenter opp og skrenter ned kjennetegner Frierstien. Her er det satt opp trapp.

Av Tor Kjetil Gardåsen

De bratte skrentene ut mot Frierfjorden byr på mange natur- og kulturopplevelser. Men en må være forberedt på å kravle, klatre og nesten henge i armene når en skal begi seg ut på denne delen av kyststien.

-------

Frierstien mellom Herøya og Brevik er en mye brukt turløype. Dette stykket av kyststien, som ble ryddet og blåmerket for noen år tilbake, har mange opplevelser både når det gjelder natur og kultur. Men skal en gå langs stien, må en være forberedt på et krevende terreng. Ikke alle steder er det barnevognløype, for å si det slik. Og selv off-roadere vil snart måtte parkere sykkelen og fortsette videre til fots.

Men Frierstien gir belønning på andre måter. En kommer høyt opp på svimlende stup og har luftige overblikk over et grenlandsk fjord- og industrilandskap. Eller en finner seg bortkommet og bortgått i mørke daler der løvhenget stenger for sol og himmellys. I de bratte og forrevne fjellsidene er det dype gjel og styggbratte berghamre. Og på utsiden ligger fjorden og kaster sitt kraftige lysskimmer opp i de bratte skrentene der varmekjære vekster vokser og trives.

Søndagstur på skalldyr

De steile skrentene ut mot Frierfjorden er vestkanten av den langstrakte kalksteins- eller kambrosilurformasjonen som går fra nord til syd gjennom Grenland. En gang i tiden, for 4-500 millioner år siden, skal denne berggrunnen ha ligget nede ved dagens Kanariøyene i et tropisk hav med et mylder av sjødyr og planter. Her avsatte det seg langsomt lag på lag av kalkholdige rester etter disse dyrene og plantene, som i dag er å finne i fjellet som fossiler. I et tidsspenn på 100 millioner år bygget dette seg opp lagvis som havbunn med noen desimeter for hvert tusenår.

Løfter vi blikket over til den andre siden av Frierfjorden der petrokjemianleggene i Bamble ligger, er berggrunnen en annen. Her er alt fjell eldre, opptil 1500 millioner år, og består av gneiser og andre bergarter. Dette er det rotekte norske grunnfjellet, mens det sammensatte og langt mer interessante oslofeltet har sin vestgrense der Eidangerhalvøyas skrenter går ned i Frierfjorden. Forøvrig fortsetter skrenten som en bratt og høy undersjøisk fjellvegg under overflaten mot Porsgrunnselva og med en brattskrent som går ned til 98 meters dyp.

Luftbårne sjøfossiler

Starter vi med å gå Frierstien fra nord, fra Herøyasiden, er Bøkkerkåsa det første stedet vi kommer til. Her, hvor det i dag er et grønt og populært friluftsområde med mulighet for bading og rasting, lå det i gamle dager en boplass. En av de som holdt til her var vel bøkker eller tønnemaker og laget kar og tønner til salting av fisk.

Kyststien fortsetter i strandkanten videre mot Versvika. Her strekker jordene seg fra sjøen og oppover mot gården, og bak denne, inne i skogen, finner vi en av de flottest murte isdammene i Grenland. Nede ved fjorden ligger steinmurene og tuftene av ishuset der isblokkene fra dammen ble lagret før seilskutene kom og fraktet isblokkene til England. Et helt annet minne i Versvika er de fire betongfundamentene som står ute i sjøen. På disse sto mastene til taubanen som fraktet kalkstein fra bruddene på Kjørholt til Herøya. Taubanetraséen kan fortsatt ses som en gate i skogen over en stor del av Eidangerhalvøya. Dagen lang gikk rekken av vagger sin stille ferd oppe mot himmelen bare avbrutt av litt romling hver gang vaggene passerte en mast. Her oppe fikk sjødyrene fra Kanariøyene sin siste ferd før de endte opp i fullgjødselproduksjonen på Herøya.

Naturreservater på rekke og rad

Med den spesielle berggrunnen og vegetasjonen i skrentene ut mot Frierfjorden er det ikke å undres over at det er opprettet flere naturreservater her. I Versvika ligger et botanisk fredningsområde med ville orkideer og andre varmekjære planter, som Hydro fikk beskyttet med et høyt gjerde omkring allerede i 1927. Og Søndre Versvika naturreservat har fredete bergarter med fossiler. Ved Åsstranda er det vernet en urørt forekomst av alme- og lindeskog på kalkgrunn, og her ligger også et steinbrudd der det ble tatt ut kalk til cellulosefabrikken på Herre og fraktet over fjorden i lektre. Ved Hitterødbekken er det vernet et våtmarksområde med en sjelden insektfauna, og endelig har vi Frierflogene naturreservat med sine 650 mål som har mange vegetasjonstyper og som ytterst ender opp i Dammane landskapsvernområde.

Lyststed og havner

Noen fant strendene langs på Frierfjorden så inntagende at de bygde seg landsted her. Et slikt sted er Sommerlyst. Navnet smaker av sorgløse feriedager i glitrende solskimmer fra fjorden, og fortsatt kan vi se rester etter den gamle hagen i den lune bakken.

Andre steder langs fjorden var havner for gårdene på Eidangerhalvøya, slik som Åsstranda og Gravastranda. Dette var gamle båtstøer for noen av de eldste gårdene i området med forbindelse både oppover telemarksvassdraget og utover langs kysten.

Saltbua er ett av de få stedene der det er bebyggelse helt nede ved fjorden. Her ligger jordene like i vannkanten med vidt utsyn både oppover og utover. I dag er Saltbua et velstelt bruk som forteller om vilje til å holde hus og innmark ved like. Det må ha vært plassen for ei bu for salt til salting av fisk her. Og med salt fra Saltbua og tønner fra Bøkkerkåsa skulle en være godt rustet til å ta hånd om fiskefangsten fra Frierfjordens dyp.

Brattlendt kongevei

Kongsklev lenger ute kan kanskje settes i forbindelse med sagnet om de to kongene, Gjerstadkongen og Bratsbergkongen, som skal ha kjempet et durabelig slag på Stridsklev. Da Bratsbergkongen fikk vite at Gjerstadkongen var landet ved Nystrand, la han til land og gikk opp en bratt fjellsti og førte sine menn til StridskIev, der han overrumplet og holdt slag med Gjerstadkongen.

Og endelig er det den bratte og mektige Prekestolen, som henger ut over fjorden. Alle som har dristet seg ut på kanten har kjent suget i magen. Og kanskje med rette, for geologene er langt fra sikre på om den vil holde seg på plass her oppe i fjellsiden for all fremtid.

Men enn så lenge er Frierskrentene med alle sine merkverdigheter tilgjengelige for den som vil sette av en søndag eller noen ettermiddagstimer til litt kravling med innlagte overraskelser og stemningsopplevelser.

Kilder:

Turstier i Grenland. Frierstien Herøya - Brevik. Brosjyre utarbeidet for Porsgrunn og Omegn Turistforening av Myrica A.S. ved Kjell Ivar Brynsrud.

I. C. Ramberg: Boken om Eidanger.

Bilder:

Bilde 038713

SOMMERBAD: Badeliv i Frierfjorden i 1941 med taubanen over hodene.

Foto: Norsk Hydros bildearkiv.

Saltbua 14 sept 2007 018

FRODIGE SKRENTER: De bratte skrentene ut mot Frierfjorden ligger badet i et kraftig sollys. Kalksteinen gir god jord for ulike slags planter.