Lykkelige barndomssomre på 1950 - tallet (Trykt i Porsgrunnsposten)

Av Tor Kjetil Gardåsen

Badetog til Nystrand, tarzanbukser, små brusflasker, koe og is en sjelden gang. Dette var ingredienser i barnas somre på 1950- og 60 - tallet.

Tor Kjetil Gardåsen

I våre dager som familier drar på ferie til alle verdenshjørner kan sommerferiene på 1950- og 60 - tallet fortone seg som svært fremmedartet fra hva vi er vant med. Frem til 1964 hadde også fedrene bare 2 ukers sommerferie, og mange familier tilbragte mye av sommeren i byen. Å reise utenlands var ennå ikke særlig vanlig, i 1954 reiste bare 6% av barna til utlandet i sommerferien, de fleste til Sverige og Danmark. Bare 8% dro til andre deler av landet.

Dermed måtte barns ferieaktiviteter stort sett måtte forgå i nærmiljøet. Barn måtte finne på noe å gjøre hjemme eller i den nærmeste omegn. I 1950 - årene følte imidlertid folk en langt sterkere tilknytning til bydelen der de bodde og til naboene der. Dette innebar at søndagene ble en samlingsdag for folk som bodde i samme strøk. Søndag formiddag kledde fedrene seg opp i dress og kappe, ungene fikk også fint tøy på seg, og folk møttes på gatehjørnet for å prate mens mødrene var hjemme og stelte i stand søndagsmiddagen.

Søndag med «daumann» og «fuser`n»

Større barn og ungdom brukte ofte søndagene til å pekke. Pekking var en aktivitet som dukket opp når snøen gikk og det begynte å bli tørt på bakken. Fuktig og bløt leirjord var god å pekke på. Pekking foregikk med store femører, men det kunne også pekkes med ettører og toører. Det ble laget en strek på bakken, eller det kunne kastes mot husmurer eller andre loddrette flater. Det var flere måter å pekke på. Det vanligste var å prøve å komme nærmest streken. Hvis en lå nær streken og de andre skulle prøve å komme enda nærmere, kaltes det å “presse”. Mange spennende kamper oppsto under pressinga, og store femører satt som regel løst når noen hadde satt seg i hodet å ta potten.

Det var ulike kasteteknikker ved pekking. Ved “dubber`n” ble femøra kastet litt skrått slik at den la seg død med en gang. Ved “seiler`n” eller “flyter`n” ble femøra kastet flatt bortover osv. Potten kunne fordeles på flere måter. “Fuser`n” eller “fusen” gikk ut på at den som var nærmest eller mest midt på streken tok hele potten. Vanligst var imidlertid “hyssoppen” der alle myntene ble kastet opp i lufta og datt ned på bakken, og var det store potter, måtte en ha hyssopp flere ganger. På forhånd hadde den som ledet kunne velge kron eller mynt og kunne pelle til seg før nestemann slapp til og kunne hysse opp.

Lastebil med krakker

Mange familier prøvde å komme seg ut av byen på sommersøndagene. Det var et utall av måter å få dette til på. Noen kjøpte gamle lastebiler og monterte benker på lasteplanet og lemmer rundt så det ble nærmest som en grisebinge. Oppi denne satt mødre og barn - i all slags vær. Fedrene hadde sin plass inne styrhuset, tørt og godt. Så var det å legge i vei til et populært sted som Røra eller Nystrand. Andre kjøpte gamle busser som de brukte til turkjøring av egen og venners familie. Og noen familier hadde motorsykkel som eneste fremkomstmiddel. Da var det å kjøre flere turer frem og tilbake med to unger på hver tur - den minste på tanken og en større på bagasjebrettet.

Langt enklere var det likevel å ta badetoget til Nystrand. Fullastet med voksne og barn med pledd, termoser, nisteskrin av blikk og badetøy la togene ut fra stasjonen hver søndag sommeren igjennom. Det var mange stopp underveis, folk kunne gå på toget på en rekke holdeplasser fra Porsgrunn og utover. Mange barn hadde med seg store bilslanger som baderinger som de hadde blåst opp hjemme før de dro. Disse tok for stor plass inne i toget, og barn med slike ble plassert på de åpne utendørs plattformene under togturen ut til Nystrand. Bilslanger var vanlige før det kom egne baderinger i plast i handelen.

Familier som ville ha lengre ferie lå i telt på campingplassene langs kysten i sommerferien. Da var en langt hjemmefra, å dra ut til Rognstranda i Bamble var nærmest en dagsreise. Da reiste en først med tog fra Porsgrunn til Brevik, så med ferge over Breviksstrømmen og til slutt med buss fra Stathelle til Rognstranda. Regnet pøste og teltene lakk, men barn og mødre holdt ut, ofte i flere uker.

Sommerens begivenheter

I sommerferiene var det ulike tilbud til barn. Svømmekursene som ble arrangert var populære og var noe som mange barn delta på. Det ble holdt slike kurs på Porsgunns kommunale badeplass Alfheimstranda i Nystrand og på Olavsberget med Olav Soltvedt og Finn Jamtvedt som lærere. Etter kurset fikk barna diplom som bevitnet at de kunne svømme, flyte, trå vannet, hoppe og stupe.

Svømmestevnene som ble arrangert på Olavsberget hver sommer var også attraksjoner. I 1953 var det f. ek.s oppvisning i vannpolo, en ukjent sport her i landet. Og fikk en tak i en pram, kunne en finne på mye morsomt. Ellers så hjemmebygde kanoer og andre farkoster dagens lys. Noen fylte seg med vann og sank før en fikk sukk for seg, andre kunne holde og flytende i kortere eller lengre tid og brukes til å utforske spennende steder langs fjorder og elver. Og ikke minst gjaldt det å få med seg alt som ble arrangert av stevner og tilstelninger, som de ulike «dager» både på Heistad, Brevik og andre steder. Slik sett kunne 1950 - årenes somre bli fulle av begivenheter når en bare tok fantasien og oppdagerevnen til hjelp.

(Tidligere trykt i Porsgrunnsposten)

Fotos: Torbjørn Stenstadvolden, Varden/Telemark Museums bildesamling.

Bildetekster:

Bilde Varden 19/7-1953
Barna passet på å få med seg alt som skjedde, slik som her under Heistaddagene i 1953. Jentene har pyntet seg med blomstrete sommerkjoler.

Bilde 19/7-1953

Barn i spent forventning under Heistaddagene 1953.

Bilde Varden 11/7-1954 og 5/7 - 1953.

Olavsberget - et populært badested.

Bilde: Varden 10/7-1953.

Minigolf - en morsom aktivitet i sommervarmen.

Bilde 22/7-1954

Basseng i parker ga mulighet til plasking også inne i byen.

Positivbilde:
Svømmestevnene på Olavsberget trakk alltid til seg en solid og sakkyndig tilskuergjeng.