Metall i hytter og hus Forebygge, behandle eller reparere? (upublisert)

Metall i hytter og hus

Forebygge, behandle eller reparere?

Av Tor Kjetil Gardåsen

Metall i ulike former og sammenhenger er blitt en selvfølgelig del av vår hverdag. På hytta har vi metall rundt oss mange steder - fra klenodiene på hedersplass over peisen til det røffe jernrekkverket langs stien. Hvordan skal vi ta vare på metallgjenstander av ulikt slag? Skal det pusses opp og vedlikeholdes i ledige stunder, eller har vi å gjøre med verdifulle klenodier som vi bør bringe til laboratorium innpakket i eske med bomull? Eller bør metallgjenstander bare rett og slett bli stående der de er og gjøres minst mulig med?

Med metall som en selvfølgelig del av den moderne hverdagen kan det være vanskelig å forestille seg at metall var både verdifullt og kostbart i eldre tid. Gamle skifteforretninger forteller imidlertid at alt metall ble verdsatt høyt. Selv jern var noe som måtte spares på, og det ble derfor brukt bare på spesielle steder, som nederst på spaden eller ytterst på plogspissen. Når redskapet ellers var utslitt, ble jernet tatt av og brukt på nytt eller smidd om.

Metaller er utvunnet av mineralske forekomster, malmer, som er kjemiske forbindelser som metallet inngår i. Metallgjenstander vil, dersom de rette betingelser er til stede, igjen omdannes til mineralske produkter, og mange metallgjenstander befinner seg ett eller annet sted i denne prosessen. Avhengig av hvilke salter som finnes i metallstykket, er metallet mer eller mindre utsatt for korrosjon. Korrosjon, av latinsk cor`rodere, som betyr å gnage, brukes mest om nedbryting av metaller. Korrosjon innebærer en kjemisk nedbryting av materialene ved kjemiske reaksjoner med omgivelsene. Jern og stål ruster i fuktige omgivelser, mens kopper irrer som en følge av atmosfæren rundt det. Beregninger gjort i flere industriland anslår at 3,5% av brutto nasjonalprodukt trolig korroderer vekk hvert år.

Forurensinger, vann og oksygen må til for å gi korrosjon, som kan begynne ved en luftfuktighet på rundt 60%. Svært ofte kommer vanlig uteluft over dette. Det betyr at luften rundt gjenstanden vil, dersom den har et bestemt fuktighetsinnhold og det er forurensinger til stede, være i stand til å starte og vedlikeholde korrosjonsprosessen.

Å forebygge bedre enn å helbrede

“Også i gjenstandenes verden er forebyggelse bedre enn helbredelse,” er en oppfatning som blir mer og mer utbredt blant museumsfolk. I fagmiljøene betyr dette at oppmerksomheten i første rekke rettes mot det klimaet gjenstandene oppbevares i fremfor mot restaurering og reparasjon.

Metaller er svært holdbare dersom de oppbevares i en tørr, ren atmosfære og holdes frie for støv og andre forurensinger.

Å holde luftfuktigheten på det ønskete nivå er noe som blir ansett å være av stor betydning i museer, forsvaret og andre som driver med langtidslagring av metall. Mange lagerlokaler for metall har regulering av klimaet gjennom tilførsel av tørket luft slik at fuktigheten ikke kommer over det nivået man ønsker. En kombinasjon av temperatur og luftfuktighet i et museumsmagasin for metaller kan være 15-18 grader og 35% relativ fuktighet (RH). For andre materialer, bl. a. tre, anbefales luftfuktigheten å ligge noe høyere, rundt 50-55%. Dette er en god luftfuktighet for mange slags materialer.

En klimaregulering med tørrluftaggregater krever store installasjoner og er neppe realistisk i vanlige hus og hytter. Små avfuktere som trekker fuktighet ut av luften er imidlertid en rimeligere løsning, som kan brukes til å styre luftfuktigheten i rom. De har riktignok sine svakheter, bl. a. at deres yteevne reduseres når temperaturen synker, noe som gjør at de bør ha en viss temperatur der de står. Man må dessuten lede vekk eller tømme det vannet som avfukteren trekker ut av luften. Likevel kan slike små avfuktere være løsninger også for privatpersoner som ønsker å få ned luftfuktigheten i rom av hensyn til det som oppbevares der.

En måte å kontrollere tilgangen på fuktig luft til enkeltgjenstander på, er forøvrig å pakke dem inn i et fuktabsorberende materiale, f. eks. papir og papp. Mange har erfart at jerngjenstander ruster mindre hvis de ligger i en lukket pappeske eller innpakket i papir. Her virker det absorberende materialet som en “buffer” mot luften omkring. I museumssammenheng brukes alltid syrefritt papir for emballering. Innpakking i plast kan derimot ha negative konsekvenser på grunn av den tette hinne som skapes med bl. a. fare for kondens. Forsvaret har en rekke standarder for hvordan ulike metallgjenstander skal pakkes.

Å redusere den andre angrepsfaktoren, forurensing, kan i mange tilfeller være vanskelig. Ofte lar det seg ikke gjøre å foreta seg noe med den generelle luftforurensingen. Imidlertid kan det være mulig å unngå forurensing omkring gjenstanden ved å se til at den ikke oppbevares sammen med bygningsmaterialer som avgir gass, f. eks. sponplater og visse typer maling. Det bør vel også nevnes at flere faktorer sammen, som høy luftfuktighet i kombinasjon med forurensing og kanskje høy temperatur, øker faren for, samt omfang og styrke på korrosjonsangrepet.

Forurensing kan også komme både fra saltholdige partikler, fra fingermerker avsatt på gjenstanden eller fra smuss på overflaten. For alle typer metallgjenstander er det vesentlig at overflaten holdes ren. For finere overflater, f. eks. på våpen, bør en unngå berøring med fingrene. Bomullshansker som kjøpes på apotek er noe som kan brukes for å unngå direkte kontakt med gjenstandens finere metalloverflate.

Behandle eller ikke behandle?

Hva kan en så gjøre med selve gjenstandene for å beskytte dem ut over det å søke å oppbevare dem i et best mulig klima? Kan og skal man selv foreta behandling av gjenstandene?

Her er det en rekke vurderinger som må tas. Disse kan være avhengige av om det er gjenstander som står utendørs eller innendørs, hva slags metall de er laget av og om det er gamle og uerstattelige gjenstander hvor eventuelle feilinngrep vil være uopprettelige. Direkte inngrep i mange materialer og gjenstandstyper bør ikke gjøres av andre enn fagfolk. Er en usikker, bør en rådføre seg med et museum. Behandling av mange metalloverflater hører hjemme i fagmannens verden og bør overlates til disse dersom det dreier seg om det som er gammelt og unikt. Fagfolks kunnskap er basert på sakkyndighet kombinert med evne til å ta beslutninger på grunnlag av komplekse vurderinger, bred erfaring og kjennskap til den stadige debatten som pågår i et fagmiljø. Det er ikke hver manns sak å holde seg ajour med dette.

Kanskje kommer man frem til at det vil være riktigst ikke å gjøre noe med gjenstanden i det hele tatt. Også aldersspor i form av slitasje eller lett nedbryting som den har fått kan være riktig å ta vare på. Gammelt skal ikke se ut som nytt, og en naturlig aldringsprosess kan være en tilleggsverdi ved en gjenstand. Bevaringsprosessen vil da innskrenke seg til i å finne et best mulig oppbevaringsklima.

Fjerning av rust

I mange tilfeller ligger det likevel i kortene at at eieren kan utføre vedlikeholdet selv.Vi kan ta som eksempel gjenstander av grovt metall av ikke særskilt høy alder eller kvalitet og som står ute, f. eks. et utvendig trapperekkverk eller gjerde i støpejern eller smijern. En bør imidlertid være oppmerksom på at støpejern er et skjørt materiale som kan være vanskelig å reparere.

Som regel lønner det seg å begynne med å rengjøre gjenstanden. Når overflaten er ren, ser en lettere tilstanden for overflatebehandlingen og eventuelle skader. Jernet kan ha en overflate med en hinne av fett eller smuss. Denne er det viktig å få vekk, idet den kan gjøre at preserveringsmidlet fester dårlig. Smuss kan dessuten være korrosjonsfremmende.

Før ny overflatebehandling påføres, bør løs rust og maling fjernes. I mange tilfeller bør en ikke gå lenger enn til å fjerne løs rust og maling mekanisk med skrape og stålbørste. Ofte vil det ikke være riktig å fjerne all maling, særlig ikke på det gamle, ettersom gamle malinglag er en del av gjenstandens historie som forteller om dens bemaling og overflatebehandlet tidligere. En overflate med eldre malinglag gir også det inntrykk av alder som oppleves som verdifullt og ettertraktelsesverdig.

Rust kan på grovere gjenstander fjernes med stålbørste og skrape for hånd. Vanligvis er disse i stål, men en kan være oppmerksom på at et skånsommere materiale er messing, f. eks. messingbørste på drill eller som håndbørste. Vinkelsliper og lignende vil være for kraftig redskap, som vil grave seg ned og sette merker i overflaten. Børsting og skraping gjør ikke overflaten så ren som f. eks. partikkelblåsing, men hvis det brukes et penetrerende preserveringsmiddel, er likevel skraping og stålbørsting tilstrekkelig. Jo finere overflaten er, jo nøyere må fjerning av rust og pussing vurderes i forhold til gjenstandens overflate, og pussemidler kan være alt fra sandpapir til den fineste polerpasta. Selv den fineste stålull kan være hard behandling for mange overflater. Vær forsiktig, spør fagfolk - eller la gjenstanden helt være.

Ofte er det tykke gamle malinglag på en metalloverflate. Dette kan gi en skarp kant som kan bryte malingoverflaten, og som bidra til at det dannes luftlommer i malingen som samler fuktighet. Denne kanten kan rundes med et fint smergel- eller sandpapir, og en bør være nøye med å få beskyttelsesmidlet helt inntil kanten av den gamle malingen.

Ut over skrape og metallbørste er det en rekke måter å fjerne maling og rust på ned til rent metall, men de fleste av disse metodene hører hjemme i fagmannens verden. Maling kan fjernes både ved mekanisk rensing, flammerensing og kjemisk rensing. Til mekaniske rensemetoder hører partikkelblåsing, som innebærer at det blåses et kornformet materiale, vanligvis kvartssand eller stålsand, mot overflaten. Ved finere overflatebehandling benyttes annet materiale, f. eks. små glasskuler. Partikkelblåsing er en effektiv metode for mekanisk fjerning av maling og kan gi en fullstendig ren flate. En partikkelblåst metalloverflate må beskyttes snarest. Flammerensing innebærer bruk av åpen flamme hvor malinglagene blir myke og kan skrapes av, mens ved kjemisk rensing fjernes maling med et malingfjerningsmiddel.

Olje - en god beskyttelse for mye

Når gjenstanden er ren, begynner oppbyggingen av beskyttende lag gjennom innsetting med korrosjonshindrende middel. Korrosjonshindrende midler på oljebasis er beregnet til tidsbegrenset korrosjonsbeskyttelse av metalloverflater. I svært mange tilfeller vil et lag med syrefri vegetabilsk eller mineralsk olje påført med klut eller pensel være en tilstrekkelig, riktig og god beskyttelse av en metalloverflate, f. eks. på mindre gjenstander, våpen, redskaper, maskindeler, husgeråd og mye annet som oppbevares innendørs. For gryter kan matolje være naturlig å bruke.

Maling av metall

Maling har vært en tradisjonell måte å beskytte mange slags metallgjenstander på, f. eks. grovere jerngjenstander som har stått utendørs. Mange typer gjenstander har tradisjonelt vært malt og bør fortsatt være det. Mønjer, som jernmønje og blymønje, er gamle malingtyper som er kjent flere tusen år tilbake i tid. Jernmønje med jernoksydpulver var mørkere enn det lyserøde blyoksydpulveret. Dette ble utblandet i linoljeferniss, og man fikk en god maling som hindret rust. Malingen fikk god tid til å trekke seg inn i materialet. Blymønje er i dag i ferd med å forsvinne ut av markedet, først og fremst av miljøhensyn, men kan blandes av blyoksydpulver (blyrødt) og linolje eller kjøpes.

Etter 2. verdenskrig har det kommet nye syntetiske bindemidler med alkydmalinger med kalsium/blyforbindelser som en erstatning for blymønje. Moderne malinger inngår ofte i systemer, hvor primere, grunningsmaling, mellomstrøk og toppstrøk danner et behandlingssystem. De moderne malingsystemene er kompliserte sammensetninger, og det finnes mange produktnavn, som gjerne er spesielle for den enkelte produsent. En bør søke å finne et malingsystem eller en kombinasjon av systemer som er gunstig for det arbeidet som skal utføres.

Folk som driver med beskyttelse av jern understreker at de er særskilt nøye med noen punkter ved påføringsprosessen. Dette gjelder bl. a. at overflaten er så tørr som mulig før første strøk påføres. Metaller har i større eller mindre grad porer hvor det samler seg vann. Dette innebærer ofte at man må søke å få drevet fuktighet ut av metalloverflaten. En måte er å varme opp gjenstanden for å drive ut fuktigheten. Mange heller videre til et førstelag med oljer som er tynne og penetrerende og tørker til en seig hinne, f. eks. Owatrol, som varmes opp til 20-30 grader eller fortynnes for å øke inntrengingen. En slik oljefilm er elastisk ved ulike temperaturer og svingninger i metalloverflaten. Oppå denne begynner oppbyggingen av malinglagene.

Tinn ved ca. 20 grader

Et særskilt problem er knyttet til tinngjenstander og den forvitring som kan skje med disse. Tinn opptrer i to forskjellige former, som såkalt “grått” tinn og “hvitt” tinn. Disse har ulik krystallform. Det er tinn i hvit form som er den metalliske form og som vi kjenner i alle tinngjenstander. Det er denne form som tinnet antar når det størkner fra en smelteprosesss.

Imidlertid kan det hvite tinnet gå over til “grått” tinn. Det drysser fra hverandre, og vi sier at det er angrepet av tinnpest. En ser dette gjerne ved små buler på overflaten som sprenger innenfra, eller det kan starte på overflaten. Ofte er det spenninger i materialet som har endret krystallstrukturen i materialene.

Tinnpest kan oppstå når temperaturen blir lav nok, og på grunn av faren for tinnpest, som kan være svært ødeleggende, bør tinngjenstander oppbevares ikke lavere enn ca. 20 graders varme.

Som for så mye annet krever også gjenstandshåndtering at en tenker gjennom hva en vil oppnå. Hva er formålet med å at en tar vare på nettopp denne gjenstanden? Og for metall er til syvende og sist er oppbevaringsklimaet av grunnleggende betydning. Selv den mest omhyggelig preparerte gjenstand står i fare for videre forfall dersom den plasseses tilbake i et korroderende miljø. Også for gjenstander er den forebyggende medisin langt å foretrekke fremfor den helbredende.

RAMMETEKST:

Restaurerer gammelt metall

Reidar Tinnesand fra Skien arbeider med restaurering av metall. Gjennom årene har han hatt en rekke oppgaver knyttet til istandsettelse av gamle metallgjenstander. Arbeidene har spent over alt fra Skiens gamle brannbil fra 1917 til digre lysekroner og monumentale gravminner.

“Jeg søker å ha som ledetråd at gjenstanden ved restuareringen skal gis et ekte og troverdig inntrykk. Det vi ønsker å bevare ved en gammel gjenstand må ikke gå tapt i en restaureringsprosess,” sier han. Han søker støtte og innhenter kunnskap i fagmiljøene, som har gitt ham anerkjennelse for arbeider som er utført.

I 1999 kunne han ferdigstille restaurering av to store gravminner i Stavanger, det ene ved Stavanger domkirke, det andre til kirkegåden på Madla. Monumentet ved domkirken er over Karen Anckermann Smith, død 1807, og på Madla kirkegård er monumentet over søsteren Johanne Margretha gjenreist etter omfattende behandling. Monumentene ble i sin tid støpt på Nes jernverk ved Tvedestrand og er trolig omkring 190 år gamle. Foruten istandsettelse av selve støpejernsmonumentene måtte det også lages nye deler, bl. a. urner på toppen som manglet. Disse ble støpt på Ulefos jernverk.

For tiden er en gedigen lyskrone i smijern og messing fra den gamle bystyresalen i Skien rådhus under arbeid. Selve kronen var deformert og måtte rettes opp. I verkstedet ligger kronen demontert i sine enkelte deler, og det blir støpt, dreid og presset nye deler. Noe skal belegges med kobber, andre deler skal males, og noe påføres tynn klarlakk. “Det har vært en kjempejobb,” sier Reidar Tinnesand. “Men den vil bli et praktstykke når den blir ferdig!”

Litteratur:Forsvarets standard. Preservering for langtidslagring.

Bevaringshåndbogen. København 1986.

BILDER:Bilde 1.

BAROKK FORMVERDEN: Det er ofte i gjenstander fra kirkene, bl. a. kirkespir, at vi finner det mest kunstferdige smihåndverk, og mange ting er preget av barokkens pompøse former. Jerngjenstander som har stått ute i hundrevis av år brytes imidlertid i vår tid langt raskere ned på grunn av økende luftforurensing.

Bilde 2

GAMMEL VAREEMBALLASJE: Gammel vareemballasje i blikk er noe som mange har liggende. Varemerker og dekor er trykt på metallet. Denne type gjenstander vil det være vanskelig å foreta noen form for behandling av, og gjenstandene bør først og fremst oppbevares i et tørt klima.

Bilde 3

VINDFLØY: Vindfløy på mønet - et stasstykke som prydet mangt et hus tidligere. Dersom en har stående gammelt jern utendørs, kan det være en løsning å erstatte det med en kopi og oppbevare originalen innendørs. Korrosjon som tidligere tok flere hundre år, kan i våre dager skje i løpet av kort tid.

Bilde 4

JERN I ÅREN: Jerngjenstander for matlaging hadde sin plass i åren i de gamle årestuene. Her hang grytene i en lenke av jern som var festet i en svingbar trebjelke. Jerngjenstander var imidlertid kostbare i eldre tid.

Bilde 5

JERN I PEISEN: Da peisen avløste åren, fikk grytene ben, eller de ble satt på brannjern med føtter.

Bilde 6

SMIREDSKAP: Gammel håndverksredskap hadde sin spesielle bruk og sin særskilte terminologi. I dag er slik gammel redskap ofte dekorasjonsgjenstander, og de gamle presise betegnelsene er ukjente for moderne mennesker. Smihammere og tenger hadde en smed gjerne flere av i smia.

Bilde 7

HENGSLEBLAD: Hengsleblader i sin mest forseggjorte form finner vi gjerne på kirkedører, men også eldre bolighus kan ha fint smidde hengsler.

Bilde 8

SVUNGNE TRAPPEREKKVERK: Rekkverk av jern med elegant svungne avslutninger og støpte stolper prydet mange gamle trapper i byer og langs kysten. I vedlikeholdssammenheng må en være særskilt oppmerksom på angrepspunktene for rust, først og fremst der hvor jernet går ned i trappen.

Bilde 9

LÅSBESLAG MED ROKOKKOMOTIV: Låsbeslagene kunne være små pryddetaljer på døren. Rokokkoens skjell var et vanlig dekormotiv på 1700-tallet. Låsbeslagene var som regel malt i samme farge som døren.

Bilde 10:TINN VED 20 GRADER: Tinnet er utsatt for å angripes av tinnpest ved lave temperaturer og bør oppbevares ved rundt 20 grader.

Bilde 11

KOSTBART JERN: Jerngryter fantes i alle hus, men var kostbare sammenlignet med husgeråd i tre.

------------

Støpt nye deler, Andersen Metallstøperi, Kragerø, dreid en masse deler og det har blit slagloddet og rettet opp. Har blitt lagd en del på Gamlesmia Arne Corneliussen i oslo. Psesser deler i en maskin. Den skal kobberbelegges. >det blir gjort i bad, i hokksund eller i oslo. Så blir den malt på forskjellige steder og lakket på metallet med tynn klarlakk. kjempejobb.

kjeksvoll kapell brukte malene til korsene til ibsnfamilien på lie belagt med bladgull.

dDen skal ikke se restaurert ut. Skal kunne stille gjenstanden tilabake.

e siste årene har han hatt det gamle skal ikke se nytt ut, men ha en

----

Tinnesand:

Et rekkeverk som er veldig rusta pleier rusten bestandig vræe verst i overgangen fra sement til frluft. Den bvanlge mann som ikke har noe sandblåsing, må bruke en stålbørste og ikke noen vinkelsliper som ikke graver opp og erne vanlig skrape. Er det et rekkeverk som er veldig evrdifullt, bør skrapen være av kobber eller messing. Ofte er det tykke malinglag. Da får en en overgang, men det er samme som et gammelt hus som blir skrapet, dete r som et gammelt hus. Blir overgangen for stor, har en lett for å få ne brytningskant. Da kan en ta et fint smergel- oller sandpapir og smøre. Det kan vøre en glippe ved overgangen, da kan en ta litt smergepapir.

Først må rekkeveret vaskes og gjøres skikkelig reint før en beggynner å skrape. Dete r som en kjøæper en bruktbil, vasker du den for hånd før du kjpøer den, vil du se hvordan den er i lakken.

S begynner du med stålbørste ogf skrape.

Ved maling.. i rognerparken. Owarol olje blandet litt i whitesprit pleier jeg. Men idet du blander den, svekker du den. Det er Owatrol olje. Men viktig at hele rekverket blir mattet ned med smergelpapir. Jeg tar owatrol på hele rekkverket. når owatrolen ere nesten tørr, bruker jeg en whitespiritbnasert maling. sort arcanol el. til grunning. owatrilen er veldig penetrerende. viktig at en får det ned i sement eller stein.

jeg har holdt meg til sort, de hadde bare den i ganle dager. Viktig at et ikke blir norn hæljedager, men det kan være vanskelig av og til.

jeg tar to strøm med arcanol grunning. tar en helblank bebgalac, vil blankheten falle fra 100 til 60-70 etter noen år. jeg er kommet folk børe brukew en halvblabnk maling. Men de menneskene som skal ha en matt sijernsmaling. Er det et gammelt hus med et pent rkkverk, skal en ha en matt maling den behøver ikke være så blank. på monumentene hR JEG EN BLANKHET PÅ 60-70 PROSENT. JO BLANKERE JO MER MOTSTANDSDYKTIG er den mot vann og sol. blank overflate er mer vannavstøtende. Mange tror det står. men om 7-8 år må det vakes og males om ogjen. Det må gjøres mens det er bra, før håtrsprekkene kommer, for da kommer rusta. En må ikke sleppe det for langt. Bruke en type vaskemiddel som matter malinga litt.

de to store monumentene i Stavanger. Skal de tas vare på for hundrevis av år, ville det kankje være riktig at det ble støpt nye kopier og at det ble satt opp skilt at originalen befinner seg der.

det var monumender over to søstre, dewt ene sto på madlas gamle kirkegård og det andre over to søstre. Helge Håvardstein, kirkeverge. Jeg leverte de ferdig i desember måned i fjor. Det var en stor seremoni. Står på domkirkens sydvegg. 1807 og 1820. Under krigen tar tyskerne alle jermonumentene. Rasmus Madla fikk berget dette monumentet og bestefarens gravstein. Han hadde sagt til tyskerne at de ikke måtte det. De sa de kom fra et annet land og var krig. Jeg har rust i en pose fra de monumentene.

Det på madla var sprengt istykker med dynamitt av en befal på madlamoen i 1960. Rasmus madla hadde pekt ut han som hadde gjort det. Han hadde blitt tatt. Så ble det sveiset sammen sånn noenlunde. Men ungene hadde vei over kirkegården og håvarstein tok det ned.

på lagård gravlund er det mange store trær som har ødelagt mye. på island sa fol at de de ikke ville dø hvis ikke de kune begraves på sudugatr gamle kirkegård.

Men en ha åorer ini støpejernet. Men en jerndel som ruster mindt og hodler sge best, er en smidd gjenstand, den er banket flatt og har ikkenoen porer. De hadde kanskje et annet innhold i godset. En metallurg på nybergåsen.

jerngryter, husgeråd, som er litt rusten. jeg har..når en gjestand blir støpt, får den en støpejernshud, ryster det gejennom den.

jeg har brukt fin pulversand med veldig lite trykk, men en må være forsiktig så en ikke ødelegger den huden som er der. Det har jeg gjort på en del sabler på musset. Rusta må forlate gjenstanden, demonterrer en, kan en ødelegge.

skal en bruke en gryte etter den er sndblåst, har jeg smørt den med matolje. Skal en ha de til pynt,

En kan også varme opp en gryte og bruke linolje. Den gir en liten farge.

Etter linoljen kan en taen fille som ikke loer, varme opp linolja og ta og smøre over.

Skal grytene stå ute, blir det samme prosessen som et gravmonument.

Hvis et rekkverk er veldig rustentm vil hammer og meiael føre til vibrasjon i rekkverket, da kan det løsne i fstene, en må ikke skå på det.

ovner må gjøres rene og bruke ovnssverte og massere det inn i ovnen. brukte messingbøærste for å gjøre de rene. tok de helt fra bånn tilk topp. en dame skev at henes største øsnke var å sove i ibsens seng. det var plastikk. må bruke den en masserer inn så ovnen får en matt, naturlig patina. Den skal ikke se nyrestaurert ut, det skal ikke være så synlig at det har akkurat vært restaurert.

inere metallgjenstander, f. eks. våpen, vil ofte væref ermstilt med en særlig finish i form av brunering. Disse overflatelagene, som er fremstilt ved kontrollert varmoksidering eller farging ved reaksjon med spesielle kjemikalier, danner en beskyttende hinne på metallet.

------

våpen. blir å ha et stort bord med et hvott laken over bordet. så må en tørke støv av geværet, demontere og legge ut. Så må en gjøre ren del for del og fjerne rust og polere. og pusse løp. og sette inn trestokken med rå linolje og white sprit for å fettinnholdet tilbake i trestokken. årum sa jeg var fotnøyd. med olje løpet fk olje fra forsvarsmuseet. rett skrutrekker til rett skrue. må trekke normalt til, fornuftig. gjengene bare for at det skal holde.

Sinkkromatprimer på alkydbasis kom omkring 1960. (O) Den har hurtigtørrende og egnet til frunning på metaller.

Klorkautsjukmalinger er en grunningsmaling for tre og stål.

Ved maling.. i rognerparken. Owarol olje blandet litt i whitesprit pleier jeg. Men idet du blander den, svekker du den. Det er Owatrol olje. Men viktig at hele rekverket blir mattet ned med smergelpapir. Jeg tar owatrol på hele rekkverket. når owatrolen ere nesten tørr, bruker jeg en whitespiritbnasert maling. sort arcanol el. til grunning. owatrilen er veldig penetrerende. viktig at en får det ned i sement eller stein.

Maling

MØNJE ER EN flere tusen år gammel maling, funnet bl. a. førkistne gravkamre. MALING FOR JERN OG STÅL UNDER VANNET OG BLE BRUKTF REM TIL DET KOM MODERNE MALINGSYSTEMNER SOM var basert på andre bindemidler enn linolje.

Grunningsmaling basert på steinkulltjære ble viktige skipsmalinger under navn som Black varnish, Black solution, Carbolineum og andre. Den ble brukt til grunning under vannlinjen på stålfartøyer.

jeg har holdt meg til sort, de hadde bare den i ganle dager. Viktig at et ikke blir norn hæljedager, men det kan være vanskelig av og til.

jeg tar to strøm med arcanol grunning. tar en helblank bebgalac, vil blankheten falle fra 100 til 60-70 etter noen år. jeg er kommet folk børe brukew en halvblabnk maling. Men de menneskene som skal ha en matt sijernsmaling. Er det et gammelt hus med et pent rkkverk, skal en ha en matt maling den behøver ikke være så blank. på monumentene hR JEG EN BLANKHET PÅ 60-70 PROSENT. JO BLANKERE JO MER MOTSTANDSDYKTIG er den mot vann og sol. blank overflate er mer vannavstøtende. Mange tror det står. men om 7-8 år må det vakes og males om ogjen. Det må gjøres mens det er bra, før håtrsprekkene kommer, for da kommer rusta. En må ikke sleppe det for langt. Bruke en type vaskemiddel som matter malinga litt.

--

Blant rensemetoder brukt av fagfolk på mindre gjenstander er ultralydrensing hvor gjenstanden dyppes ned i løsningsmiddel og utsettes for ultralyd. Dette skaper store trykkvariasjoner ved metalloverflaten, og disse kan rive løs partikler som henger fast.

--

To store monumenter. Det ene står på sørvestsiden på domkirken. etter Karen Anckermann Smith d. 1807. monumentene er satt opp snart etter at de var døde, et eldste 190 år. av disse typene finnes det vbare 2 i stavanger, de er verdifulle i byhistorisk sammengeng. Det står et lgnende utefor kirken i Porsgrunn. Det er det gamle gråjern, de er støpt på nes ved tvedestrand. ved domkirken er den eldste gravplassen vi kjneer, dette er det eneste private. det var et historielag der. fikk støpt urner på toppen av monumentene, fikk utlånt og støpt på ulefos. ved pgr verksted fikk vi utført et arbeid med avstiving av monumnentet. står mellom domkirken og bispekapellet.

En gammel kirkegård på Madla. Etter Johanne Margretha Anckermann Smith 1753-1820

---

Beising er en dyppeprosess hvor beisemidlene vanligvis er syrer, men hvor også alkali blir benyttet. Syrer og alkali fjerner oksydene på metallet kjemisk. Som beisemiddel benyttes syrer som saltsyre, svovelsyre, flussyre og fosforsyre. Også disse behandlingsmåtene hører først og fremst til fagmannens doméne.

--

Skal være mulig å fjerne igjen.

håvarstein. 51418280.

rasmus madla 51555122.