Porsgrunn blir moderne (Trykt i Porsgrunnsposten)

Av Tor Kjetil Gardåsen

Fra en seilskuteby med herregårdslignende bygårder utviklet Porsgrunn seg i siste del av 1800 - tallet til en ny slags by. I bybildet ser vi dette i rette gater, ny bebyggelse, det offentliges inntreden og folkeopplysning. Vi skal oppsøke 1800 - tallets «moderne Porsgrunn».

Dampsager og bordstabler

Mens byene på 1700 - tallet og første del av 1800 - tallet var byer for trelast- og varehandel, endrer produksjonsgrunnlaget seg i andre halvdel av 1800 - tallet. I Porsgrunn etableres det flere dampsager på tomter nær vannet, og i tillegg kom det en allsidig produksjonsindustri. Befolkningen fikk en annen inndeling enn tidligere. Mens man før hadde snakket om stender, snakket man nå om «overklassen», «middelklassen» og «arbeiderklassen». En rekke nye grupper avspeilet det nye yrkeslivet, særlig innenfor tekniske områder som jernbane, telegraf, industri m.v. Dette var lønnsmottakere, som ble en ny middelklasse. Det vokste også frem en ny arbeiderklasse med fabrikkarbeidere.

Større handelsmenn og industrigrunnleggere ble en del av det storborgerlige skiktet og ble nye forgrunnsfingurer i bysamfunnet. En representant for den nye generasjon industrigrunnleggere var Johan Jeremiassen, som sto bak etableringen av Porsgrunds Porselænsfabrik og var virksom innenfor andre områder som istrafikk (A/S Traag Iscompagnie), skipsverft m.v.

Småhandlere etablerte seg i betydelig antall ute i bydelene med mindre butikker. Overgangen fra naturalshushold til pengehushold ble en viktig del av den moderne byen, og denye byområdene fikk et stort spenn av virksomheter.

Det offentliges bybildet

Offentlige bygg med dominerende beliggenhet på sentrale tomter med storslagne fasader, en stor paradeaktig plass foran seg og en betydelig praktutfoldelse var noe nytt. Det gjenspeilet det offentlige feltets økende fremvekst. Porsgrunns rådhus ble innviet i 1905. Også andre offentlige bygg som skoler ble ble viktige gjennom sin utførelse og plasering, slik som folkeskolen og middelskolen.

I bybildet førte det nye til en sprenging av den gamle strukturen, og nye områder ble sentrale i byene. Overgangen fra tre som brensel og vannkraft og vind som drivkraft til kull og damp som energikilder gjorde at tyngdepunktene flyttet seg til dampskipskai og jernbanestasjon. I nærheten av slike steder ble det lokalisert hoteller, holdeplasser for hestedrosjer, budtjeneste m.v. De nye kommunikasjonsmidlene ble også bestemmende for føringen av nye veier. Frem til jernbanestasjon ble det anlagt en rett aveny med allé i tråd med tidens storbyideal. Det er ett av de første eksempler på hvordan nye prinsipper med rettlinjede chausséer vinner innpass i byplanleggingen. Området omkring stasjonen ble nå sentralt og tiltrakk seg ny virksomhet og bygging. Den nye Jernbanegaten illistrerer tydelig denn overgangen fra førindustriell til industriell tid. Transportens tyngdepunkter flyttet seg fra elva til jernbanestasjonen på samme måte som produksjonslivets tyngdepunkt flyttet seg til de flate områdene ved elv og fjord der dampsagene ble anlagt.

Ingeniørkunstens bybilde

Omkring midten av 1800-tallet begynner altså en ny utvikling i byene. En drivkraft var ingeniørfagenes og de tekniske fagenes styrkede posisjon. Den modernisering som ingeniørfagene sto for hadde hatt sitt politisk/ideologiske utspring i embetsmannsstatens sterke tro på disse fagenes nytte i moderniseringen av samfunnet.

Regulering skjedde fra annen halvdel av 1800-tallet og fremover etter andre prinsipper for ordning av bybebyggelsen. Kommunene og private gjennomførte regulering med utstikking av rette gater med jevn bredde og inndeling av kvartaler med regelmessige tomter av noenlunde lik størrelse. Samtidig ble bebyggelsen ordnet i rekker i de stort sett firkantede kvartalene.

Gatelegemet ble forbedret gjennom anlegg av fortauer med tilhugne kantsteiner. Likevel hadde selv sentrumsgatene lenge en oppbygging med sand/grus i midten, brulagte rennesteiner og fortauskanter av tilhuggen stein, mens fortauet hadde sand eller noen steder heller. Denne oppbyggingen er fremtredende på en stor del av bybildene fra Porsgunn, selv på sentrale steder som rådhusplassen. (f. eks. Porsgrunn.folkebibl.no 0000511, 0000929) Planting av trær var i tillegg vanlig der plassen tillot det.

Murtvang i tettbebygde områder var også et krav som tiden stilte. I Porsgrunn gjaldt det i området fra Osebro til fergestedet fra 1899, og etter brannen i 1905 i bortimot hele byen, slik at det brente Brostrøket med Huken og Helleberget ble gjenreist i mur.

Hygienismens bybilde. Tekniske tjenester og hygiene

Oppdagelsen av at smittsomme sykdommer skyldtes smittestoff som ble overført mellom mennesker førte til vannledninger.

Folkeopplysningens bybilde

Teknisk skole

Folkeskole, middelskole.

Bilder:

Stolper med telefon og telegraf sto som en skog i byens gater. Telefon og telegrafledninger hang i store knipper i bygatene.