Skiens glemte ferieverden (Trykt i Skiensposten)

Av Tor Kjetil Gardåsen

Kunne du tenke deg å tilbringe sommerferien på hytte i gulsetskogene eller i nærheten av Kikut? I vår tid med ferieturer til alle verdenshjørner ville vel de fleste trekke på smilebåndet av en slik ferieform. Men før krigen var skogstraktene rundt Skien populære hytteområder dit mange av byens innbyggere dro både i helger og ferier. Og fortsatt kan vi se minner etter hyttelivet i disse områdene.

----

Å dra ut i naturen bare for fornøyelsens og opplevelsens skyld var lenge utenkelig for store deler av befolkningen. En skogstur måtte i det minste ha et matnyttig formål som bærplukking eller fiske. Da to karer fra Bakken i 1870 - årene fant ut at de skulle gå tur til Vealøs, ble de møtt med hoderysting blant trauste bakkefolk. Naturopplevelser som rekreasjon var først og fremst noe som hørte hjemme blant overklassen.

Etter hvert vant imidlertid skogsturer som adspredelse og fornøyelse innpass også blant bredere lag av befolkningen. For å kunne tilbringe lengre tid ute i skogen fant mange det praktisk å sette opp en hytte. Når det gjaldt hyttas plassering måtte imidlertid ett forhold tas i betraktning: den måtte kunne nås til fots hjemmefra etter endt arbeidsdag på lørdag kveld.

Høglihytta - den eldste sportshytte rundt Skien

Hvilken hytte er den eldste rundt Skien? Så vidt vi har kunnet finne ut må det være Høglihytta på Høglikollen nord for Kikut i Gjerpen «med dens maleriske beliggenhed og storartede udsigt,» som det heter i en turisthåndbok fra rundt 1900. Hytta ble bygget av Skiforeningen Høgeliseter, som ble stiftet i 1896 av en gruppe unge herrer fra Skien. Blant medlemmene var kjente skiensnavn som Ferdinand Bertelsen, sakfører Aanesen og Bendix Plesner. Også polfareren Hjalmar Johansen var med den første tiden, før han forlot hjembyen.

Hytta ble oppført i 1897 i norsk stabbursstil eller holmenkollstil, som sprang ut av den nasjonale ideologi i årene før 1905. Den bratte Høglikollen var riktignok et utilgjengelig sted å sette opp hytte, alt av materialer måtte bæres opp eller kjøres med hest. Utsynet var imidlertid praktfullt og strakk seg fra Jomfruland i sørvest til Brokefjell ved Kviteseid i nordvest. 9-10 åsrekker kunne man se etter hverandre herfra.

Et vel så viktig formål som skigåing og utsikt var imidlertid det selskapelige, som sto sentralt blant Høglihyttas medlemmer. Og til det selskapelige hørte ikke minst drikkevarene, som med stor andakt ble båret opp til toppen av kollen, mens det var stående avtale med mannen på Høgligården nedenunder at han skulle komme opp med mer selters til å blande i drinkene når ett av medlemmene gikk frem foran hytta og tutet i et horn.

Årets store begivenhet var generalforsamlingen, hvor det var stor middag og man hadde med egen kokke fra byen, som sto for matlaging og servering. Torskelag om kvelden og middag med lammesadel neste dag kunne være et passende program for en slik helg. Det sosiale med kortspill og gode historier var likeledes en viktig side. Det var i det hele lite som forstyrret idyllen her oppe på toppen, men noen trusler fantes. Ett uromoment var snorkerne, som nattestider kunne gjøre livet surt for de andre. Snorkerne krevet krevet særskilte tiltak, og i 1949 står det en beretning i hytteboka om en snorker som ble tatt hånd om: «den snorkende synder efter samrøystes beslutning av de andre tre bragt inn paa dameværelset og nedlagt der, og døren ble forsvarlig laast. Arrest! De tre andre fik saa sove noen nødtørftige timer.»

På Høglihytta var dessuten ordenspromosjonene blant de høytidelige institusjoner. Medlemmene kunne slås til storkors, kommandør og ridder alt etter innsats. I disse promosjonene kunne veien være kort fra det høytidelige til det muntre når kansler og seremonimester trådte frem og bekjentgjorde hvorfor et medlem hadde gjort seg fortjent til en slik utmerkelse. Egenskaper som evnen til å slukke tøsten og å holde ut til solen rant ble bl.a. vektlagt når slike påskjønnelser skulle utdeles.

«Skiens Holmekollen»

Den neste hytte som kom opp i Skiens omegn var Kikuthytta, som ble satt opp av Skien - Telemark Turistforening i 1902. Formålet med Kikuthytta var særlig at skiløpere skulle komme ut i terrenget allerede lørdag kveld for å få en lengre skitur på søndag. Kikuthytta hadde værelser og sovesal, hvor det kostet 25 øre å overnatte. Kikuthytta var «Skiens Holmenkollen», het det begeistret da hytta ble åpnet i 1902. Utsikten var brilliant og høyden svimlende - 1000 fot over havet, fortalte annonsene.

Folkehytter i skog og mark

Den største del av hytter rundt Skien kom imidlertid opp utover på 1900 - tallet. Denne folkelige bebyggelsen bl lagt i et belte fra Fjelldalen i nord over Kikuttraktene til Jarseng - i gangavstand fra byen. Noen hytter lå også i Gulsetskogene og i Solumtraktene, samt rundt Norsjø. Disse folkelige hyttene skulle først og fremst være billige og ble gjerne satt opp av materialer som man fikk tak i, bl.a. fra hus som ble revet eller fra store kasser. Papirarbeidere satte opp sine hytter av wirekassebord og kledde de innvendig med tørkefilt fra papirmaskinene.

De første slike hytter var knøttsmå med ett lite rom, og vi må undre oss over alle de menneskene som fikk plass her. Mellom Kikut og Heivannet satte baker Jønholt og Peder Adolf Busk fra nordre bydel i 1918 -19 opp hytta «Skovheim». Her ble feriene tilbragt med familie. Den gangen var det setring på Lundseter og Semseter og mye å oppleve, eller en kunne besøke «Gullmann», som bodde i en hytte innved Meitjern og kikket etter stein som det glimtet i i fjellet.

Sommerferien på skogshytta

Et annet ferieldorado lå ved Salmakerdammen på Gulset. Her hadde møbeltapetserer Nærum, Karl Myhra og salmakerne Isak Henriksen og Jens Jensen hytter. Når skoleferien begynte, tok familiene med seg mel, sukker og matvarer, slik at koner og barn kunne tilbringe sommeren der. Karene var på arbeid og kom opp lørdag ettermiddag. Det ble anlagt grønnsakhage i nærheten, og bekken ble demt opp til en stor dam, slik at det gikk an å sette ut ørret.

I dag finner vi bortgjemte hytter flere steder i skogstraktene rundt Skien. Enkelte av dem er fortsatt vedlikeholdt og kanskje endatil i bruk, mens mange er glemt og overlatt til seg selv. Inni hyttene står komfyr, kjøkkenbenk og spisebord og vitner om den gangen hytteveien gikk opp kleivene fra Gjerpendalen med ryggsekk på ryggen og unger på skuldra. Vi kan fortsatt fornemme susen fra vedkomfyr og primus og musikken fra en sveivegrammofon på verandaen i disse hyttene. Og nedenfor lå den grønne Gjerpendalen, mens skogen bakenfor lokket med spennende steder.

Fortsatt er det billige hytter å få tak i i denne delen av Grenland. For den som vil ha et feriested for en rimelig penge, averteres av og til disse gamle hyttene til salgs til priser som er overkommelige for de flste. Her trenger en ikke tykk lommebok for å sikre seg et idyllisk og bortgjemt sted. Og det beste av alt: veien er bare snaue 10 minutter hjemmefra...... 

(Trykt i Skiensposten 2005 og i Skiensboka - et lokalhistorisk leksikon (2010)) 

Bildetekst Høglihytta (208):
Høglihytta i nasjonal tømmerstil eller «Holmenkollstil» er bygd av tømmer og har utkraget andre etasje som et stabbur. Fra sveitserstilen hentet man det store takutspringet, og mønet ble dekorert med mønekam med glefsende dragehoder. Hytta, som ble satt opp i 1897, var tilholdssted for en munter samling unge herrer som foruten skigåing satte pris på god mat og gode drikkevarer. I annen etasje hadde hytta eget rom for tjenestepiken, som var med for å stelle for de unge herrer.

Foto: R. Nyblin/Telemark Museum.

-----

Bilde:
Kikuthutta ble innviet i 1902. I annonsene ble det reklamert med utsikt helt til Langesundsfjorden og overnatting til 25 øre på sovesal. Bildet er trolig fra innvielsen. Bare herrer til stede!

Foto: R. Nyblin/Telemark Museum.

Bilde (B 15570a)
Hytta «Skovheim» mellom Kikut og Heivannet fra 1919. De første knøttsmå hyttene rommet et utrolig antall mennesker med stort og smått.

--------

Bilde (B 15599e):
En av salmakerhyttene nord for Gulset, «Granly» i 1907. Folk var pent kledd på hyttetur, både små jenter og koner hadde kjoler. Karl Myhras hytte ved Salmakerdammen var et fast samlingssted for odderne. Veien til og fra hytta gikk over Århusbrua eller lensa.

Bilde B 15599b:
Hyttene ved Salmakerdammen hadde egen grønnsakhage. Grønnsakhagen var gjerdet inn så ikke kuene som gikk og beitet i gulsetskogene skulle forsyne seg av vekstene.

------

Bilde (Hytta Veslehaug):
Mange av de gamle hyttene er dag på vei ned. Hytta Veslehaug ved Roligheten i Gjerpen er blant disse.