Nasjonaldagen for 45 år siden (Trykt i Porsgrunnsposten)

Av Tor Kjetil Gardåsen

Feiende marsjer, fargerike korps og salutter. Det var innholdet i 17. maifeiringen i Porsgrunn for 45 år siden. Kanskje ikke så ulikt 17. mai i dag. Gamle arkivbilder får oss likevel til å føle at tiden har gått - i alle fall lite grann.

I Vardens arkiv er det bevart en serie med bilder fra 17. mai i Porsgrunn i 1962. Disse gir oss et glimt av feiringen den gang. Klesmoter og bypartier forteller oss om en tid som var annerledes. I begynnelsen av 1960 - årene var det bussene som fraktet folk til og fra byen, de siste etternølerne var i ferd med å anskaffe seg svart/hvitt TV, og røyken fra Herøya lå grå og gul over distriktet hvis det rette vinddraget sto på. Mange hadde familiemedlemmer til sjøs på norske båter, og søndagsunderholdningen var radiooverføring av skøyteløp på Bislett. De fleste opplevde likevel 1960 - årene som en god tid da mange kunne begynne å ta del i velstandsutviklingen.

17. mai i 1962 startet med salutt fra Frydentopp og musikkorpsenes morgenparade gjennom gatene. Dette vekket opp folk. På Rådhusplassen hadde speiderne oppmarsj med flaggheising, og det ble holdt tale for flagget, som gikk til topps på rådhustaket som et signal til flaggheising over hele byen. Kjøpmann Bjørn Jensen sto for bekransningen av sjømannsmonumentet på Rådhusplassen.

Torden og lyn

Blåst og regnbyger preget imidlertid deler av dagen. Barna samlet seg til skoletoget, men det gjorde også truende skyer, som tårnet seg opp på himmelen, og kort tid før avmarsj braket det hele løs. Torden og lyn herjet over byen, og hagl og regn gikk hånd i hånd. Det regnet en stund, og siden var det utrygt, inntil toget begynte på turen mot Rådhusplassen. Da plutselig smelte solen til for fullt, og stemningen lettet. Flaggene rettet seg ut og tørket i vinden, og musikkorpsene fikk plutselig en gladere klang over marsjene. Med andre ord en ikke helt uvanlig norsk 17. mai i en vårmåned som kan by på både varme eller regn og isnende kulde.

Det var mye å se og oppleve i barnetoget. Spesiell beundring høstet de små taburmajorene, som «riktig drevent svingte sin tamburstokk til stor fryd så vel for tilskuerne som musikantene». Før toget hadde forstander Kristian Heggelund holdt tale på Østsiden og byveterinær Einar Lysnæs Larsen på Vestsiden.

Etter toget samlet ungene seg til barneleker i realskolegården, der det var fullt opp av barn og foreldre, og stemningen var usedvanlig høy, kunne Varden meddele. Pastor K. Nørberg bekranset eidsvollsmennenes graver på østre kirkegård, og det var gudstjeneste i kirken ved pastor Finn Holmquist.

I folketoget sørget sykesøstre, speidere og idrettsforeninger for festlige og fargerike innslag. Sogneprest Olav Aarvold holdt talen for dagen på Rådhusplassen.

Sol på Herøya

På Herøya sluttet det å regne i det samme toget satte seg i bevegelse fra kirken, og det var strålende sol helt til man hadde avviklet arrangementene på idrettsplassen. Ikke en gang en kald og sur vind klarte å legge noen demper på begeistringen her. I Bergsbygda var folk kommet sammen på Røra. Folketoget gikk til Solbakken der byveterinær Einar Lysnæs Larsen holdt tale, og programmet bød ellers på underholdning for barn og voksne.

Russ til fots

For barna var 17. mai en festdag. 17. mai var en av de dagene i året da barn hadde anledning til å spise is, brus og pølser. Ellers var ikke dette vanlig, og i vinterhalvåret var det ikke is å få kjøpt i det hele tatt. Is var sesongvare som dukket opp på vårparten. Ellers var jakke og slips et vanlig antrekk for gutter og foldeskjørt for piker. Og russen var elegant antrukket i blazer, slips og hvit skjorte og pikene i drakt med skjørt. Ingen russ med kjeledresser den gangen. Det var også et fåtall russebiler. Russebilene var førkrigsmodeller fra 1920- og 30 - årene. I dag ville vel slike russebiler fortonet seg som en veteranbilparade. Størstedelen av russen gikk imidlertid til fots, bortsett fra når lærerne skulle vekkes tidlig på morgenen. Da ble et stort antall russ stablet oppå lasteplanene på lastebiler og kjørt rundt til lektorene som en huiende og skrikende horde.

Sogneprester og russehyl, tamburmajorer og bekransninger. 17. mai var den gang som nå en broket blanding av alle slags skikker og ritualer som var smeltet sammen i denne særnorske måten å feire nasjonaldagen på.

(Tidligere trykt i Porsgrunnsposten) 

Bilder:
Porsgrunn Pikekorps i sine skotskinspirerte uniformer i elegant parade på Rådhusplassen.

Flaggborgen passerer metallverket.

Barn, flagg - og 60 - tallets klesmoter.

17. mai i breddeformat. Bildene er tatt av Vardens fotograf med et panoramakamera som gir stor vidvinkeleffekt.

Fotos: Varden.

Kilde: Varden 18. mai 1962