Av Tor Kjetil Gardåsen
(Trykt i Slusegløtt - medlemsblad for Telemarkkanalens venner)
I Farelva ved Elstrøm mellom Skien og Skotfoss ligger et kanalens Atlantis - en sunket og forsvunnet øy. Øya er Røysa - en gang et driftig sted med flere møllebruk - i dag beliggende flere meter under vann. Turister på kanalbåtene seiler over den der den ligger et sted under kjølen på Victoria og Henrik Ibsen - ukjent og usynlig for de fleste som ferdes på vassdraget.
Røysa er i første rekke knyttet til mølleren Hans Abraham Hansen Bakkenes navn. Hans Abraham Hansen Bakkene var opprinnelig fra Suttervika ovenfor Løveid, men giftet seg til og overtok senere gården Bakkane i Solum opp mot Geiteryggen.
Hans Abraham Hansen Bakkene var haugianer, og en trofast tilhenger av Hauges lære, som gikk ut på at man ikke skulle grave ned sitt pund, men derimot forvalte det med omtanke ved å sette det inn i nyttig næringsvirksomhet - til Guds ære, menneskenes beste og egen frelse. Hans Nielsen Hauge ville at hans tilhengere skulle legge seg etter “de nyttigste og meest fordeelagtige Ting, saasom Kjøbmandskab, Fabriquer og andre stor Brug” på samme måte som “de Verdsligsindede” hadde gjort. For haugianerne ble økonomisk foretaksomhet et viktig ledd i gudsdyrkelsen, og Hans Nielsen Hauge fremholdt gjennom hele sitt liv at den kristne skulle være flittig i sitt jordiske kallsarbeid. Hauge selv drev mye handel og kombinerte sine forkynnelsesreiser med handel.
På Røysa ble den haugianske næringstanke satt ut i livet på det lokale plan. Og det var ikke lite Hans Abraham Hansen klarte å få ut av grushaugen her ute i elva. For å få hånd om området kjøpte han i 1838 et fossefall under Strømdal gård, hvor det før hadde ligget et lite møllebruk, “Kjempekverna”. Da han i 1840 overtok sin kones gård Bakkane på Solumsiden, fulgte området på sørsiden av elva med, og dermed disponerte han alle fosserettighetene på dette stedet. I 1844 idriftsatte han bl. a. en ny mølle her.
Men gleden over Røysa skulle bli kortvarig. Ikke lenge etter kom planene om kanalanlegget og skapte forandringer. Anlegget av Skien-Norsjøkanalen gjorde det nødvendig med oppdemming av Hjellevannet og Farelva, og ved ekspropriasjonsforretning 25. mai 1853 ble begge Hans Abraham Hansen Bakkenes møllebruk ekspropriert. En redegjørelse som han ga i forbindelse med ekspropriasjonsforretningen forteller imidlertid at han i høyeste grad var oppsatt på å ivareta sine interesser i saken. Det er ikke måte på hvilken verdi det var i - eller som man kunne få ut av - den lille steinhaugen og fossefallene.
I redegjørelsen forteller han at det nå lå to kverner og et laksefiskeri ved Røysa. Laksefiskeriet hadde han 2 Spd. i årlig inntekt av. Han hadde videre latt Fløtningens direksjon sette opp et kar for å hindre tømmer i å flyte inn i møllerenna hans. Dette hadde han en årlig inntekt på 6 Spd. av, foruten at fløtningdireksjonen måtte vedlikeholde karet. Videre ble det påpekt den mulighet han ville miste ved at det ikke kunne føres opp en sirkelsag ved Røysa for å skjære fra egen skog og til bygdens folk. Ingen tvil om at haugianeren også i ekspropriasjonssituasjonen forvaltet sitt pund Røysa i tråd med beste haugianske næringsånd.
Hans Abraham Hansen Bakkene drev ellers møllevirksomhet på Eidet i Skien. Her var han tidlig ute med en industriell nyhet: sliping av tremasse. Ved Broene anla han sammen med svigersønnen Nils Kittilsen i 1869 - 70 ett av de første tresliperiene i landet. Statsminister Gunnar Knudsen forteller at han sist i 1860 - årene kom til Hans Abraham Hansen Bakkene, som da hadde lest i en tysk avis om en oppfinnelse som gjorde det mulig å male tre til et mel som en kunne fremstille papir av. Etter at Hansen Bakkene hadde lest stykket uttalte han at "Prisen paa dette mjølet er ju høiere end rugmjøl, og da træe er adskillig billigere end rug, saa maa der da være penger at tjene paa at male dette træmjølet." Dette ga støtet til tresliperiet, og det kom etter hvert flere tresliperier langs Broene.
Ved kanalanlegget ble Hjellevannt og Farelva demmet opp, og Røysa og minnene etter Hansen Bakkenes møllebruk ligger i dag flere meter under vannet. En liten strømkrusning i elva er alt som forteller om et gammelt fossefall og en tidlig industrivirksomhet.
Bilder:
1. Farelva ut for Kjempeåsen. Øya Røysa lå ute i elva.
2. Fragment av gammelt kart over Elstrøm og Røysa. Det var ikke lite Hans Abraham Hansen Bakkene fikk ut av Røysa med tilliggende landområder. Foruten de to kvernene var det en innretning for laksefiske her. Dessuten kunne han innkassere en årlig grunnleie fra fløtninge på 6 spd. for et kar fløtningen hadde satt opp på hans grunn for å hindre tømmeret i å flyte inn i møllerenna. Fossen ved Røysa var demt opp men en dam. Vi legger også merke til en renne til prammene gjennom landet på sørsiden.
-------------
2. Hans Abraham Hansen Bakkenes egenhendige tegning av “Røysa” med møllene - Elstrømmølla og Kjempekverna.
En av Haugianerne i skiensdistriktet var Hans Abraham Hansen på Bakkane i Solum. Han var påvirket av Hauges ideal om økonomisk foretaksomhet. Han anla møller ved Elstrøm og ved Langefoss i Skien. Han var også den første som drev med produksjon av tremasse i Skien. Bildene viser gården Hans Abraham hansen med familie og etterslekt på Bakkene i Solum, kart over Elstrøm med møllebrukene og Eidet i Skien, hvor han hadde en mølle.
Bilde: Hans Abraham Hansen Bakkene. Han var påvirket av Hauges ideal om økonomisk foretaksomhet. Han anla møller ved Elstrøm og ved Langefoss i Skien. Han var også den første som drev med produksjon av tremasse i Skien.
Fra Elstrøm, hvor Røysa med Hans Abraham Hansen Bakkenes møllebruk lå.
Gården Bakkane i Solum.
--------------------
Et visst religøst element er det også ved en annen norgesrekord noen år etter, nemlig den første tremasse som ble produsert i Skien. Ved Broene anla industripionéren og haugianeren Hans Abraham Hansen Bakkene sammen med svigersønnen svigersønnen Nils Kittilsen i 1869 - 70 ett av de to første tresliperiene i landet. Statsminister Gunnar Knudsen forteller historien om Hans Abraham Hansen Bakkene som sist i 1860 - årene hadde lest i en tysk avis om en oppfinnelse som gjorde det mulig å male tre til et mel som en kunne fremstille papir av. Etter at Hansen Bakkene hadde lest stykket uttalte han at "Prisen paa dette mjølet er ju høiere end rugmjøl, og da træe er adskillig billigere end rug, saa maa der da være penger at tjene paa at male dette træmjølet." Dette ga støtet til tresliperiet, og det kom etter hvert flere tresliperier langs Broene. Hans Abraham Hansen Bakkene var haugianer. For haugianerne var økonomisk foretaksomhet et sentralt ledd i gudsdyrkelsen, Hauge fremholdt at den kristne skal være flittig i sitt jordiske kallsarbeid. Han var overbevist om at de materielle goder var skapt til å brukes av menneskene, men slik at de kristne ikke måtte la seg bindes av dem. Den kristne er husholder over betrodd gods. Dette krever troskap og flid. Nøysomhet er en kristen dyd.
For Hauge er rikdom et tegn på Guds velsignelse. Hauge bortforklarer eller overser alle ord i Det nye testamente som er til fordel for fattigdomsidealet. Denne kallsetikk i lutherdommen søkte Hauge å fremheve overfor de som ikke ville arbeide. På den annen side var andre så opptatt av sine verdslige sysler at de “glemte at forarbeide sin Salighed”.
På Eiker kom det i stand en papirfabrikk i 1801, drevet av 6 eiere i fellesskap. Hauge selv drev mye handel og kombinerte sine handelsreiser med forkynnelse.
For Hauge er rikdom et tegn på Guds velsignelse. Hauge bortforklarer eller overser alle ord i Det nye testamente som er til fordel for fattigdomsidealet. Denne kallsetikk i lutherdommen søkte Hauge å fremheve overfor de som ikke ville arbeide. På den annen side var andre så opptatt av sine verdslige sysler at de “glemte at forarbeide sin Salighed”.
Han var overbevist om at de materielle goder var skapt til å brukes av menneskene, men slik at de kristne ikke måtte la seg bindes av dem. Den kristne er husholder over betrodd gods. Dette krever troskap og flid. Nøysomhet er en kristen dyd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar