Kanalens anlegg og bygninger på Smieøya (Trykt i Slusegløtt)

Av Tor Kjetil Gardåsen

Smieøya og Skiens sluse har en lang og mangfoldig historie. Gamle bilder kan fortelle oss hvordan det har sett ut på denne øya gjennom tidene. Her eide kanalen flere bygninger foruten selve kanalanlegget. I dag preges store deler av Smieøya av forfall. Men øya har en flott beliggenhet og kunne vært en perle i Skien.

-----

Fra gammelt av lå det bolighus på Smieøya. I alt 13 matrikulerte eiendommer fantes det her. Husene kan ses på Jægerkorpsets kart fra 1796. Omtrent der hvor kanalen ble bygd gikk Langfoss, en av de fire nederste fossene i Telemarksvassdraget ved Skien. Midt ute i Langfoss var det en smal langstrakt øy, og Langfoss bro gikk fra Eidet, over denne øya og til nordspissen av Smieøya.

I 1850-årene ble Skien-Norsjøkanalen bygget. Slusene i Skien ble bygd rett sør for Langfoss` løp. Hjellevannet ble også demmet opp ved kanaliseringen.

Union Co. etablerte seg på Smieøya i 1873. I 1881 var det en brann her, og det ble foretatt et makeskifte mellom Union Co. og kanalen. Dette ga kanalen en tomt nord for kanalbrua. Her bygde kanalselskapet sin store kontorbygning, mens Union Co. fikk areale inntil kanalen på Smieøya. Her oppførte selskapet bl.a. PM5-bygningen, som senere er blitt fredet.

På nordre Smieøya bygde kanalen sin store kontorbygning i sveitserstil i 1880-årene. Denne rommet kanalkontor og bolig for kanalbestyrer. Kanalen eide også to andre eldre hus i forlengelse av kontorbygningen. Det ene var bolig for slusevoktere, det andre et lagerhus. Nordre del av Smieøya var brygge for telemarksbåtene frem til år 1900 da Hjellebrygga sto ferdig.

Kanalhusene på Smieøya dannet et karakteristisk trekk i Skiens bybilde. Så en dem fra Hjellevannet utgjorde de et idyllisk parti med fasader som speilet seg i vannet. De fleste mennesker så imidlertid husene gjennom bilvinduet fra veien over Broene og Klosterøya. Fra denne siden var de ikke fullt så presentable. Bl.a. Sto de umalt i alle år. Rundt 1980 eksploderte en bil med sprengstoff i gaten like ved kanalbrua. Eksplosjonen var kraftig og ga også kanalhusene skader. Dette forsterket presset på å få revet dem, og få var villige til å tale deres sak. Resultatet var at de ble revet med gravemaskin. Nordre del av Smieøya ble opparbeidet som park, og Trygve Barstads fløtermonument fikk sin plass her. Dette er et fint monument, men det gamle historiske miljøet ble jo borte.

I dag ligger den siste av Unions fabrikkbygninger, PM5-bygningen, tilbake på Smieøya. Bygningen er fredet, men både denne og området rundt preges av sterkt forfall. Smieøya hadde så mange kvaliteter og kunne blitt en perle i Skien. I stedet er det et vanskjøttet og stygt område som danner inngangen til Telemarkskanalen, Norges fineste vannvei.

B 9272 Eidet

Dette oversiktsbildet tatt før bybrannen i Skien i 1886 viser hvordan området omkring Skien sluser tok seg ut i tidlig tid. Murene i slusene er tydelige, og vi ser vippebrua over kanalen. De skuraktige bygningene tl venstre for slusene lå på kanalens område. Etter 1881 ble Unions PM5-bygning oppført her. På nordre del av Smieøya ligger det tre hus. På tomtene til to av husene ble kanalselskapets store kontorbygning bygd, mens det tredje ble liggende og tjente som bolig for slusevoktere. På nordspissen av Smieøya ser vi brygga for telemarksbåtene med sin varehall. Etters er det interessant å studere alle småhusene i Hjellen.

Smieøya fra Skotland. Telemark Museum.

Panorama over Skien med Smieøya til venstre etter bybrannen i 1886. Telemark Museum.

Mot Smieøya fra Hjellen. Maleri av Johan Bechen. Telemark Museum.

Bilde B 17858

De utskjelte kanalhusene på Smieøya dannet et idyllisk parti når en så dem fra den rette siden.

Foto: Tor K. Gardåsen ca. 1980. Kopi TGM.B.17858.

Smieøya med Union Cos gamle fabrikkbygninger før riving.

B18983

Dette bildet fra fløting av tømmer gjennom Skien sluse er fra like etter 1900. I bakgrunnen ser vi vippebrua over kanalen, og vi legger merke til slusekontoret i det lile huset til venstre. På høyre side står et spill til å trekke tømmerklubbene gjennom slusene med.

Postkort. Stein Høibøs samling. Kopi Telemark Museum.